Alle som er så heldige å kjenne litt til bakgrunnen til Todd Snider og har hørt han i livesammenheng, enten i levende live eller på plate, kjenner sannsynligvis til historien om The Devil’s Backbone Tavern. Historien som egentlig forteller om hvordan det hele startet for Snider. Hvordan Jerry Jeff Walkers plater og sanger fikk Snider til å tenke at dette kunne jo han også klare å gjøre. Videre hvordan han booker sin første spillejobb i byen Lukenbach, byen der Walker har spilt inn mange av sine album. Anbefaler å sjekke ut resten av historien på egen hånd, Snider’s standup kvaliteter er uten diskusjon blant de beste i musikkbransjen.
Men hva var det som skapte denne fascinasjonen for nettopp Jerry Jeff Walker hos Todd Snider? Hva er det som gjør at Snider mange år etterpå historien om Devil’s Backbone Tavern og sitt første møte med Lukenbach og Jerry Jeff Walker, fortsatt lar seg imponere så mye at han har gitt ut et et helt tribute-album til Jerry Jeff Walker på egen hånd? Albumet heter Time As We Know It (The Songs Of Jerry Jeff Walker) og var et av de aller beste tilbake i 2012.
Underveis i livet, mens jeg har vært opptatt med å fordype meg i katalogene til favoritter som Townes van Zandt og Guy Clark, så har jeg glemt at de også har hatt sine forbilder og mentorer, deriblant finner man Walker. Townes la aldri skjul på at Hank Williams, Bob Dylan og Lightnin’ Hopkins var tre av hans store musikalske forbilder. Guy Clark har alltid gjort et poeng av at poeten Dylan Thomas var et stort forbilde . Hver gang Guy og Townes var høye på seg selv, satte de bare på en LP med Dylan Thomas som las egne dikt, for å jekke seg ned. Det trikset virket alltid og så var det bare å starte på nytt med blanke ark.
På midten av 60-tallet ankom både Guy og Townes Houston i Texas for å ta del i den særdeles aktive folk-scenen der på den tiden. I Texas var det Houston som var musikkbyen på midten av 60-tallet og artistene samlet seg gjerne på steder som The Jester Lounge. Det var på The Jester at Townes første gangen møtte både Clark, Doc Watson, Mickey Newbury og Jerry Jeff Walker. The Jester var en såkalt “hvit bule” i Houston, men også en av de aller første som åpnet for fargede artister som Lightnin’ Hopkins og Mance Lipscomb. Noe som tilførte scenen mye blues og nye impulser. Det dukket også opp en del spesielle gitartriks og teknikker som mange av de hvite artistene lærte seg, og som helt sikkert har preget musikken til flere enn bare van Zandt og Clark utover de neste årene.
Jerry Jeff Walker, som egentlig heter Ronald Clyde Crosby, var tidlig på 60-tallet opptatt med den langt mer kultiverte folkscenen i Greenwich Village, men flyttet fra New York en gang i første halvdel av tiåret. Han brukte imidlertid nesten 10 år på å flytte seg der skjebnen viste vei rundt i USA og først på starten av 70-tallet bosatte Walker seg permanent i Austin. Allerede da hadde Walker rukket å bli en slags mentor og forbilde for mange av de ekstremt talentfulle artistene som på få år hadde beveget seg fra Houston og andre steder til Austin. Alle skulle de bli en del av en progressiv countryrevolusjon. Med stjerner som Willie Nelson, Waylon Jennings, Billy Joe Shaver, Townes van Zandt og Guy Clark skulle man ikke tro at det var nødvendig at en New York gutt på 30 år med i praksis kun en eneste hit, var den som skulle til for å starte det hele. Flere av de nevnte artistene hadde gitt ut musikk tidligere, men den musikalske retningen spriket mye og ofte
Med albumet Viva Terlingua fra 1973 setter Jerry Jeff Walker en ny standard, for første gang fikk verden høre Guy Clark’s “Desperados Waitin’ For A Train” på plate og Ray Wylie Hubbards “Up Against The Wall, Redneck Mother”. Sistnevnte låt er utpeket som katalysatoren for outlawcountrybevegelsen som fulgte utover 70-årene. Så derfor er veldig mange artister fra den tiden tydelige på at det var nettopp Jerry Jeff som startet hele bevegelsen. Sjekk ut dokumentaren om Jerry Jeff Walker, “OK Buckaroos”, finnes i sin helhet på Vimeo On Demand. Filmen stod lenge i fare for ikke å bli publisert, men prosjektet lot seg heldigvis fullføre ved hjelp av crowdfunding.
På denne tiden hadde Jerry Jeff Walker hatt en stor hit, “Mr. Bojangles”, kanskje en av tidenes mest karakteristiske melodier. Den er i praksis umulig å glemme etter at du først har hørt den. Men, ofte så stopper det der for mange. Veldig mange har ikke hørt flere låter av Jerry Jeff Walker og jeg skal være den første til å innrømme at jeg heller ikke har tilbrakt mye tid i Walkers univers. Med albumet Time As We Know It, legger imidlertid Todd Snider virkelig sjela si i å formidle Walkers musikk og låter ut til folket. Jeg tror aldri jeg har hørt Sniders stemme så følsom og silkemyk som på denne platen. Snider, som den strålende artisten han er, gjør så stor stas på Walkers materiale at jeg satt ganske så måpende i sofaen og lurte på hvorfor jeg aldri har spilt disse låtene tidligere.
Fra “Moon Child” til klassikeren “Mr. Bojangles” og andre gamle klassikere som “Sangria Wine” og “Hill Country Rain”. Den ene versjonen mer imponerende enn den andre og når jeg så setter på de sammen låtene i orignalversjonene med Jerry Jeff så er det en annen, men minst like slående intens og vakker, verden som åpner seg for meg. Jerry Jeff Walker har en egenart som står fram som mer og mer unik jo mer innsikt man får i hans katalog og låtmateriale. Snider gjør som sagt utmerkede versjoner, men jeg sitter allikevel med følelsen at han er mest opptatt av å fortelle folk om hvor enormt bra Jerry Jeff er, i stedet for å fremheve seg selv. Walkers originale versjoner tar fort over som favoritter når man begynner å lytte og da kan vi vel si at Snider har oppnådd det han ville med denne platen.
Låtene til Jerry Jeff taler for seg selv og gir mange av svarene på spørsmålene jeg stillet innledningsvis. Enten du hører originalene av Walker eller denne glimrende tributeplata fra Todd Snider så er det låt- og tekstmaterialet i bunnen som skaper de store og små øyeblikkene som vi alle leter etter i musikk. I tillegg er hans tolkninger av andres låter en historie for seg selv. Guy Clark sine låter tok han med på sine album, tre-fire år før Clark selv gav ut sitt debutalbum. Hubbard har vi nevnt. Willis Alan Ramsey’s “Northeast Texas Woman” har han gjort. Kris Kristofferson, Willie Nelson, Ian Tyson, Gary P. Nunn, Rodney Crowell og mange flere har også fått sine komposisjoner foreviget på plate med Jerry Jeff Walkers signatur på låtene deres. Walker var nok et forbilde for veldig mange, men han var nok først og fremst en mentor for Guy Clark i den tiden før Clark fikk sin egen platekontrakt. Uten disse innspillingene til Walker av Clarks låter er det ikke sikkert at historien om Guy Clark hadde vært den samme.
Time As We Know It er produsert av Don Was og i tillegg til Snider er andre beundrere av Walker, som Kix Brooks, Amy LaVere og Elizabeth Cook med på noen av låtene. Great American Taxi, forøvrig et aldeles utmerket americanaband på egen hånd, har vært backingband for Snider i studio, som de også har vært ved andre anledninger for Snider. Snider selv har uttalt følgende i forbindelse med utgivelsen:
“I’ve always hoped I’d stay around long enough to get to make a record of Jerry Jeff Walker songs. He’s the guy I saw at 19 and decided to try to be like. His are the first songs I learned.”
Snider sier også om selve prosessen i studio:
“We just went into a studio and played about 30 of Jerry Jeff’s songs and let the performances dictate what songs would make it. I could’ve done 30 more”
Dette albumet er ikke gjort tilgjengelig for streaming og jeg anbefaler at du kjøper det som cd fra Todd Snider egen store. Dersom du skal sjekke ut Walker veldig nøye, da strekker heller ikke streamingtjenestene til, ihvertfall ikke den jeg vanligvis bruker. Hans aller beste album fra 70-åra, Viva Terlingua, Ridin’ High og selvtitulerte Jerry Jeff Walker glimrer med sitt fravær der. Disse kan imidlertid skaffes som cd fra Platekompaniet og sannsynligvis andre plateforretninger.
#Artikkelen er en revidert versjon av tidligere publisert artikkel på musikkbloggen No Deal Music 12.06.2012
