Det er noe som er forutsigbart med The Sadies fra Toronto, Canada: de leverer alltid gode plater! Og Northern Passages er intet unntak. Siden debuten Precious Moments sommeren 1998 på en av DoDs favorittplateselskaper Bloodshot har The Sadies kommet fram til plate nummer 15 om man regner med de to med Andre Williams, en med John Langford, en med John Doe og litt filmmusikk.
The Sadies har aldri ligget på latsiden, har opparbeidet seg et fortjent rykte som et solid liveband og fått en klikk med Sadieshead spredd over jordkloden. Denne gjengen leverer jevnt og trutt med kvalitet. Jeg tviler på at Northern Passages blir en millionselger, men jeg er sikker på at en rekke musikknerder vil ha den høyt på lista når 2017 skal summeres opp, og undertegnede er nok en av dem.
For meg er The Sadies bandet som har det meste av det jeg liker. Hvis jeg tok mine 100 favorittplater og kvernet det sammen til ei plate, så er det ikke usannsynlig at det ville låte sånn ca som The Sadies. De kan ha passelige doser country, de kan låte passelig garasje , passelig folk, og de kan ha de fineste popkrusseduller man kan finne i en platesjappe nå til dags. Gitarbasert rock av beste merke, med andre ord.
Northern Passages er umiskjennelig The Sadies med sine elleve perler. Denne gangen synes jeg de hovedsaklig har på seg cowboyhatt. Åpneren «Riverview fog», «God Bless The Infidels» og «The Good Years» er gode eksempler.
«Another Season Again» og «There Are No Words» er eksempler på den mer støyete siden av kanadierne. Det gynger og fuzzer slik vi liker det. Jeg tror folk som savner The Byrds fra 60-tallet og The Long Ryders fra 80-tallet faktisk kan få dekket noe av savnet hos The Sadies.
Egentlig spiller det liten rolle hva man savner og ikke, for The Sadies er knallbra uansett! Forøvrig er «It’s just (like walking)» med Kurt Vile en fin liten sak på plata.
Big Dipper har vinylen! Sjekk ut The Sadies på Facebook.