Robbie Fulks – Upland Stories (Bloodshot Records)

Robbie Fulks har i løpet av karrieren utmerket seg som en helt særegen låtskriver. Robbie låter ikke som alle andre og han er samtidig høyt respektert av andre artister for sine kreative skriverier og sin eminente låtkatalog. I forbindelse med hans forrige utgivelse, den strålende Gone Away Backward, gjorde han to konsertbesøk i Norge i løpet av 2013 og 2014. Hans nye album, Upland Stories, følger elegant opp en allerede bemerkeselsverdig karriere og på alle måter bekrefter den Fulks sin posisjon som en av nåtidens desidert største låtskrivere innen americanasjangeren.

Det sporet Fulks startet på Gone Away Backward, med en langt større pondus i fortellerstemmen enn tidligere og med melodier som var inspirert av tradisjoner fra spesielle geografiske områder, det sporet følger han likeså godt denne gangen også. Plata heter Upland Stories og navnet stammer fra fra den delen av Appalachian i North-Carolina og Virginia som bare kalles The Upland. Robbie Fulks vokste opp flere steder i dette området.

I tillegg er Robbie denne gangen spesielt opptatt av historier om mennesker som jobbet som «sharecroppers» i sørstatene under depresjonen og de harde tredveårene i USA. James Agee sin bok fra 1941, «Let Us Now Praise Famous Men», en skildring av arbeids- og hverdagsliv og fattigdom i Alabama på denne tiden, har vært inspirasjonskilde for tre av låtene på Upland Stories. Åpningssporet «Alabama At Night», «America Is A Hard Religion» og «A Miracle» har alle sammen sitt utspring fra boken.

De aller fleste som leser denne siden kjenner til Robbie Fulks på et eller annet vis fra tidligere og redaktør Rune har i tidligere anmeldelser og artikler beskrevet hans talent og karriere i svært fordelaktige ordelag. Vi kan med hånden på hjertet fortsatt stå inne for hvert eneste superlativ vi noensinne har skrevet om denne mannen.

#Alle våre artikler om Robbie Fulks finner du her

robbie fulks upland coverDer andre låtskrivere, med noen få unntak, gjenbruker gamle suksessoppskrifter og blir bleke kopier av seg selv jo lengre utover i karrieren de kommer, der blir Fulks bare bedre og bedre for hver plate som kommer. Vi trodde strengt tatt ikke at det var mulig å lage et bedre Robbie Fulks album enn Gone Away Backward fra 2013, men det kan nesten virke som dette faktisk er et litt jevnere album totalt sett. Upland Stories er det aller mest komplette og stilsikre albumet i sjangerne country, folk og bluegrass vi har hørt så langt i år.

Det er et solid lag av medmusikanter som har hjulpet Fulks med å lage Upland Stories. Robbie Gjersoe har spilt mye med Robbie Fulks tidligere og gjør det igjen denne gangen. Vi kjenner også Gjersoe som gitarist fra The Flatlanders. Fats Kaplin trakterer alle andre strenger enn de som Gjersoe og Robbie selv spiller. Alex Hall er jazzinspirert trommeslager fra Chicago og på bass har Fulks fått med seg Todd Phillips, kjent fra Tony Rice og David Grismans legendariske besetninger på 70-tallet.

Robbie Fulks skriver sine historier med kjærlighet for både språket og lyrikken, men det er allikevel formidleren Fulks som står aller mest fram, mannen har en unik måte å fange folks oppmerksomhet på. Det både synges og skrives så fordømt godt i hver eneste linje at historiene blir ekstra interessante bare av den grunn. Enten det er rolige og reflekterende Robbie som står bak mikrofonen, eller det er den sjarmerende og vittige bluegrass-Robbie som er der, så ligger det like mye kjærlighet, omtanke og perfeksjon i hver linje og historie.

Åpningen med «Alabama At Night» setter tonen for plata. Et preludium fylt av pedal steel og myke harmonier som bakteppe til historien hvordan Agee og hans kompanjong opplevde å komme til, og se og utforske, Alabama. Måten Robbie innleder teksten på, der han beskriver staten Alabama sin landskap og horisont, er poesi som kan berøre enhver lytter med slående beundring. Tre kvarter med Upland Stories og Robbie Fulks er minst like givende som enhver annen poesistund.

A red tail hawk sat watchful at the faded edge of day,
The phone poles and the pines rose from the scoured clay,
The sun was slipping toward the gulf in it’s own good time,
and you would not think of death if you drove on past the signs

Fulks evner å beskrive alle faser av et menneske sitt liv og både små og store livshendelser blir behandlet med den aller mest følsomme penn. Albumets overraskende høydepunkt er akkurat slik. Over et nakent lydbilde med kun gitar på låten “Needed” synger Fulks nettopp om hvordan det føles at noen virkelig trenger deg. I utgangspunktet en skremmende tanke for en ung mann på atten år og det tar da også litt tid før gutten finner ut hva han skal gjøre med situasjonen. Historien utvikler seg fremover i gjennom livet til gutten og helt frem til hans egen datter kommer i ungdomsårene, da har Fulks følgende ønsker for og budskap til henne;

“…that you will steer past shallow freedoms as you follow your own star, when your life is at it’s darkest, please remember that you are…,

Needed, something about needed, leaves every other word weak and small, Needed, I hope that you know that you’re needed, That you rise to meet it and never shall fall…”

Robbie har ikke lagt av seg bluegrasstaktene fra oppveksten og tidligere plater på Upland Stories. Her er det låter som får fram både det store smilet og taktfaste tramp i gulvet. “Katy Kay” er en av de aller morsomste låtene Fulks har laget på mange år. “Auny Pegs Old New Man” er gnistrende bluegrass fra den aller bratteste åssiden av The Appalachian og forteller historien om tante Peg og hennes nye mann som hun fant på sine eldre dager. Den tredje låten som automatisk får bluegrasstempelet er “America Is A Hard Religion”, en av de tre låtene som er inspirert av Agee boken. Her får vi fele, banjo og vokal så det minner aller mest om et gravfølge på vei til kirkegården. Sørgmodig, dystert, mollstemt og usigelig vakkert.

“Cheered by loved ones from the graveyard say, All my tears surely gone after I fly away”

Robbie Fulks er en av veldig få låtskrivere innen amerikansk tradisjonsmusikk i nåtiden som står fjellstøtt ved siden av den amerikanske musikkhistoriens giganter blant singer-songwriters. I “Never Come Home” forteller Fulks historien om en kreftsyk og utslitt mann som drar for å leve sin siste tid i hjembygda i East-Tennessee. Der møter han et ugjestmildt folk som ikke synes noe om denne inntrengeren som plutselig har dukket opp. Han kjenner ikke igjen sitt eget folk og deres holdninger og følelsen han forsøker å formidle i låten oppsummeres relativt godt i denne linjen;

“I was welcome like a guilty prisoner”

Kanskje det aller beste eksempelet på hans utmerkede låtskriverkvaliteter på Upland Stories er avslutningssporet “Fare Thee Well, Carolina Girls”. Fulks forteller en kompleks historie sett fra en manns perspektiv om hverdagslivet i North-Carolina på midten av 70-tallet og hvordan han valgte å styre unna både problemer og muligheter som dukket opp langs veien.

Det eneste som er sikkert her i livet er at vi blir født og vi dør. Robbie Fulks reflekterer over det som skjer i mellom disse ytterpunktene og spesielt fattigdom er en liten rød tråd på plata. En mer sosialt opptatt og glødende låtskriver enn Robbie Fulks finnes det ikke mange av her på jorden. At mannen i tillegg har laget et av sine aller beste album noensinne er definitivt betryggende.

Vi trenger disse gigantene som jeg nevnte tidligere, vi trenger giganten Robbie Fulks til å fortelle oss noen historier og en sannhet i ny og ne for at vi skal lære litt mer om livet og oss selv. Vi trenger han i mange tiår til, men akkurat nå holder det lenge med Upland Stories.

“Some people get where they hope to in
this world. Most of us don’t.” – James Agee

Kjøp Upland Stories på Vinyl 

 

 

Forrige artikkelHP Blom – My Dog Song EP
Neste artikkelFredagsvideo: The Westies – Parolee
Jan Eiesland
Kontakt: jan@musikkbloggen.no Southern man. Født på samme dag som Hank Williams, dog ikke samme år. Har hørt på musikk daglig siden 1981. Jobbet på 90-tallet i Flekkefjords største platebutikk. Oppdaget alt.country og bandene Whiskeytown, Uncle Tupelo og Jayhawks på denne tiden. Skriver mest om nye utgivelser innen americanasjangeren. Hører mest på Drive-By Truckers, Son Volt, Steve Earle, Townes van Zandt, Jason Isbell, Neil Young, Guy Clark, John Prine, Warren Zevon og Jason Molina.

2 COMMENTS

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here