Basert på albumcoveret er det svært mye som taler for at fotografen, artisten og plateselskapet med fullt overlegg har gjort det som står i deres makt for å skape et bilde av Bendik Brænne som en annerledes cowboy. En som går på egne stier og veier og som gjerne bytter ut den vanlige buskapen sin med en lama eller det som måtte falle naturlig. Musikken på hans nye album reflekterer nettopp en slik dreining og inspirasjonskildene er tydelige uten å være til hinder for selve artisten Bendik Brænne.
Fjorårets debutalbum fikk massiv omtale i pressen og redaktør Letrud hyllet albumet her på bloggen som et av de beste norske noensinne. How To Fake It In America ble da også hedret med Spellemann for beste album i kategorien country. Når Brænne nå er tilbake med oppfølgeren til fjorårets store suksess er det med et album som har litt mindre countryelementer i seg, men det betyr bare at han blir enda mer allemannseie denne høsten, for Do You Know Who I Think I Am inneholder rett og slett noen av de flotteste country-, pop- og rockelåtene som har vært laget på mange år av en norsk artist.
Albumet blir utgitt på Snaxville Recordings og begge brødrene Maarud deltar selvfølgelig på platen, Amund spiller gitarer og Henrik har sittet bak trommesettet. Nikolai Grasaasen, som til daglig spiller i det plateaktuelle bandet Porterville, trakterer steelgitaren på albumet, mens en stor gjeng kjente norske musikere, blant andre Martin Horntvedt, Mari Persen og David Wallumrød, bidrar med sine talenter på både strenger, tangenter og vokal. Brænne har selv skrevet låtene til albumet sammen med sin bror og han har også selv tatt produksjonsansvaret for albumet. Sluttresultatet er en minst like solid plate som debuten og den viser også en artist i rivende utvikling.
Som jeg skriver innledningsvis så er inspirasjonskildene ofte tydelige på dette albumet, The Band, Little Feat, Dylan og Wilco er noen av de artistene som farer gjennom hodet når man hører Do You Know Who I Think I Am. Brænne har som sagt beveget seg i en mer poporientert retning denne gangen, men det skinner fortsatt gjennom at han en gang i tiden har forelsket seg i det litt mer americana- og countryinspirerte lyd- og låtbildet. I åpningssporet, “Bakersfield Sound”, finner vi helt klare partier som drar i retning av Jeff Tweedy og Wilco slik de en gang låt. Det samme uttrykket fortsetter på neste låt, “So Much Fun”. Nikolai Grasaasen trakterer pedalsteelen på begge disse låtene, og selv om lyden av den er dratt langt bak i miksen, tar man seg selv i å lete etter den hele tiden. I miksen av låtene finner man ofte igjen symbolikken fra albumcoveret. Bendik Brænne glir litt fram og tilbake mellom sjangrene og stjeler med seg det beste fra flere verdener. Det tilfører en stor porsjon ekstra spenning og interesse for albumet.
Storbypopen i “Hollywood Sun” overbeviser stort og den føles som en av de låtene man kunne ha spillet i studentdagene uansett hvilket semester det var. Amund Maaruds brilliante gitaravslutning er i en klasse for seg og et av mange høydepunkt på albumet. Selv om albumet er mer poporientert enn debuten finner vi låter som må kunne kategoriseres som country. “Typhoid Mary” heter den låten som scorer aller høyest på honkytonk-skalaen og du skal være rimelig høyt på sosietetstrået før du klarer å sitte stille til denne. I motsatt ende finner vi den elegante radiosingelen “Down The Line”, en tidløs poplåt som med strykere, piano og pedalsteel gjør sitt beste for å blidgjøre dagen din. På avslutningslåtene, “Times (Got Nothing On You)” og “Eviction Day”, kryper Brænne ned i en dal av soul og varme, hammondorgel og kordamer, samtidig som intensitetnivået skrus opp på max. Bendik Brænne overbeviser oss til det fulle igjen, og han har gjort det med det vanskelige andrealbumet. Dette er blant det ypperste som vil bli gitt ut av en norsk artist i 2014 og jeg aner i det minste en ny nominasjon til neste vinters harpefest.
Do You Know Who I Think I Am finner du selvfølgelig for salg der musikk selges – her er lenker til netthandel, Vinyl (Big Dipper) og digitalt (iTunes). Bendik Brænne kan også oppleves i levende live på en scene nær deg denne høsten og følgende steder får besøk:
16.10.14 Parkteateret, Oslo
24.10.14 Madam Felle, Bergen
25.10.14 Tribute, Sandnes
26.10.14 Sjøboden, Mandal
29.10.14 Familien, Trondheim
30.10.14 Driv, Tromsø
31.10.14 Sinus, Bodø
01.11.14 Kred, Brønnøysund
14.11.14 Ælvespeilet, Porsgrunn
[soundcloud url=”https://api.soundcloud.com/playlists/49252119″ params=”color=ff5500&auto_play=false&hide_related=false&show_comments=true&show_user=true&show_reposts=false” width=”100%” height=”450″ iframe=”true” /]
