fbpx
Forsiden Alle poster Ola Børke – Places

Ola Børke – Places

Vi gjorde dere oppmerksom på Ola Børke da han slapp den første singelen fra platen sin i oktober i fjor. Nå foreligger Børkes andre plate Places, og den har blitt like bra som vi håpet, og litt til.

Børke plasserer seg fint blant en gruppe artister vi har blitt veldig glad i her hos Dust of Daylight, og sammen med folk som Trond Svendsen, Levi Henriksen, Kenneth Norum, Jack Stillwater og Anders Dahlberg så lager Børke norsk heartlandrock slik Henning Kvitnes gjorde med Little Eden i sin tid. Svendsen har jo etablert Hamar og omegn som den norske prærien, og coverbildet understreker dette så til de grader. Dette er norsk prærierock.

Fra Crazy Horse med Neil selv på gitar trøkker i gang åpningslåten “Places”, så er i et lydlandskap som føles som å treffe en gammel venn. Den typen venn som du kanskje ikke har sett på 15 år, men som du likevel kan fortsette på samtalen dere hadde for 15 år siden som om det var 15 minutter siden dere ble avbrutt.

Nå har han ikke Neil og hesten med seg altså, men jaggu låter det slik på “Places”. Kanskje litt mindre skranglete enn hestene live. Og når “Back Against The Wall” smyger seg inn i øret med en blanding av Mercury Motors og Rambelins i ryggmargen så er alt bare helt riktig. Ørnulv Snortheim spiller gitarer og har produsert, Børre Flyen har trommet og Bjørn Thomassen spiller bass.

Tekstene handler om en søken etter noe. Ikke nødvendigvis noe konkret, men noe annet. Jeg har blitt spesielt glad i “Places”, som handler om å rømme fra bygda i bil. Bare kjøre med fet musikk på anlegget, og komme seg vekk fra noe og oppdage noe annet.

There are places to remember
and places to leave behind
Places that can change your life

“Back Against The Wall” er en fundering over livet, om å miste kontroll når murene har falt ned. Et ønske om å kunne gå tilbake og endre noen av tingene som gikk galt i et forhold som man kanskje skulle ønske ikke hadde kullseilt.

“These Old Tunes” kjenner vi jo fra tidligere, og er som vi skrev om i oktober – en hyllest til morens platesamling. Som på mange måter har formet musikkgleden hos Børke. “These old tunes, that made me who I am”. Snortheims gitar er så innstendig vakker, og låter AKKURAT slik hjertet mitt liker at en elektrisk gitar skal låte. Sammen bygger de en låt som virkelig treffer meg rett i sjelen.

Apropos gitaren til Snortheim, så kanaliserer han Neil Young på mye av denne platen – og på “Alone By Myself” så føles det helt riktig å legge hele lydbildet tett opp mot “Pocahontas” og “Like a Hurricane”. Teksten til Børke flyter bare avgårde på gitarsporet og vi kan føle ensomheten fra teksten reflekteres i gitartonene. Nydelig, rett og slett.

En annen låt jeg vil trekke frem er “Don’t Want You To Go”, som går tilbake til temaet fra “Back Against The Wall” – om ønsket om å endre fortiden – og funderinger rundt hvordan det kunne gjort ting annerledes. Dette temaet flyter videre i låten “Never Took The Chance” – som er en skikkelig prærielåt, både melodisk og tekstmessig.

Jeg må trekke frem “No One Under The Bridge”. Jeg har en forkjærlighet for såkalte “Coming of age” bøker og filmer. Børke har skrevet en helt perfekt “coming of age” låt for oss som vokste opp før internett, før mobiltelefoner og før dataspill og alle “sosiale” medier sørget for at alle ble mindre sosiale.

There are no-one there no more,
under the bridge
I know nothing anymore,
about being a kid
We were up with the sun,
and back with the dark
Spent hours of hanging around,
just for the talks.

Totalt sett så er Places en fryd av en plate for alle slik liker solid heartlandrock med gode tekster. Snortheims produksjon (og gitarspill) kler disse låtene som en perfekt fóret hanske. Rytmeseksjonen er tighte og dønn solide. Børke har skrevet et knippe låter som diskuterer livet, valgene vi tar og hvordan både oppvekst og valg former oss som mennesker.

Foreløpig er denne ute kun digitalt, men det jobbes med å få den utgitt på vinyl i løpet av året. Vi oppdaterer dere på den saken. Inntil da, så lytter du til Ola Børke på din digitale plattform.

Forrige artikkelSinglefredag – uke 5, 2021
Neste artikkelSinglefredag – Anana Kaye, LeonIII, Asbjørn Ribe, Olav Larsen, Taylor Swift, The Northern Belle, Stephen Simmons
Rune Letrud
Jeg mener at livet er for kort til å høre på dårlig musikk. Og vil heller anbefale GOD musikk, og har som mål å anmelde musikk jeg LIKER, istedenfor å skrive slakteanmeldelser for å få ut innestengt aggresjon over egen utilstrekkelighet. Noenlunde fast plass på spillelista: Elvis, Bob Dylan, Neil Young, Reckless Kelly, The Rainmakers, American Aquarium, Sons of Bill, Lars Winnerbäck, Tom Petty, Todd Snider, Son Volt, Ryan Adams, Drive-By Truckers... Topp 3 på spillelista: Bob Dylan, Elvis, Lars Winnerbäck. Faller alltid tilbake på disse når jeg går lei av å prøve å finne diamantene i kullbingen. Noen favorittskiver: Son Volt - Trace Bob Dylan - Blood On The Tracks Neil Young - Ragged Glory Lars Winnerbäck - Södermarken Chip Robinson - Mylow Kasey Anderson - Nowhere Nights Paul Simon - Graceland Drive-By Truckers - Dirty South Ryan Adams - 48Hours The Backsliders - Throwin' Rocks At The Moon

NO COMMENTS

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here