fbpx

Walkenhorst & Porter – No Abandon

Året er 2009,  det er 6 lange år siden forrige gang,  så meldingen om at regnmaker Bob har ny skive på gang får det unektelig til å banke litt ekstra i bringa! Vi snakker selvsagt om Bob Walkenhorst – vokalist og låtskriver fra smått legendariske The Rainmakers. Etter pensjonering av bandet på tampen av 90-tallet og soloskive i 2003 har Bob kun holdt liv i fanbasen ved akustiske konserter på en lokal pub hver onsdag, heldigvis tilgjengelig worldwide via Jay Lindhorsts utrettelige innsats med opptaksutstyr. Og det er nettopp disse ukentlige onsdagskveldene med kassegitar som gjennom årenes løp har sådd frøet som nå spirer og bærer søte frukter.

Kort bakgrunnshistorie fra Bob selv :

Jeff Porter and I started playing together in 2003, after I put out my solo album “The Beginner”.
It was a nice musical change for me  – acoustic sound, harmonies, no drums.  After a few years, we found we had enough songs for a “duo” type of album.  We had played all these songs live at our Wednesday night shows for several months, so we had the feel and the vocals well worked out and arranged before we started recording. The songs for No Abandon were definitely NOT Rainmakers songs.
They were very personal, part of an older acoustic tradition, stronger melodies.
Strangely, Jeff and I didn’t co-write anything.

IMG_7722

Som Bob sier låter denne skiva ikke som noe The Rainmakers kunne eller burde spilt inn, ingen partyskive dette altså. Når det er sagt er “No Abandon” unektelig en fest av en plate. Det er sanger som maner frem stemninger og bilder så klare og gripende at man som lytter blir sugd inn mellom tekstlinjene. Gitarer, piano, bass, trommer, munnspill, fele og vokalharmonier er et sømløst lappeteppe som mykt omsvøper lytteren så man kjenner varmen bre seg langt inn i hjerterøttene.

Herr Walkenhorst har noen ord om selve innspillingsprosessen:

Assembling the songs and recording them was a nice experience, as we
had no tours planned, no record company, I owned good gear, so we
could do it at a leisurely pace.  We actually started off trying to
record songs in different locations  –  in an empty church, in an old
mansion.  Some of those tracks got used.  But we did the bulk of it in
my basement.  Many of the songs did end up having drums on them, but
we did it backwards.   We would record the acoustic guitars first,
just as we would play the song live – but without singing.  You just
have to do it that way to get the best guitar sound.  Then we would
add the vocals, THEN the drums, then overdubs of piano and stuff.  And
last we brought in Norm Dahlor to lay down the bass parts.  Completely
backwards.

Vi tar en titt på skiva låt for låt:

No Abandon – Fluktuerende sci-fi lyd åpner ballet (Bob forklarer lyden: “the wistful sound at the beginning is the sound of a plastic hose being swung around in the air.  A sample from my 1987 Alesis Mirage keyboard, which I still use. Nothing else sounds quite like it”). Følelsen av å bli transportert i tid og rom er til å ta og føle på før ringlende kassegitarer sparker inn og Bob leverer utsøkte tekstlinjer med en stemme som vel sjelden har vært i bedre form enn her. Låta drives frem av en deilig backbeat – jeg aner et touch av god gammeldags håndklapping, gitarene er krystallklare, Jeff Porter plukker frem de krispeste toner fra strengene og  Bobs munnspill er perfekt krydder. Allerede i åpningssporet er det klart at Bob Walkenhorst fremdeles er en av verdens beste låtskrivere, for en historieforteller!

This is the path that I am taking
Through the folded fields of sleep
In my dreams and in my waking
No Abandon is where I’ll keep

Silver LakeStemningsfull, vakker, besnærende…ord som alle kommer til kort for å beskrive denne forførende Walkenhorst låta…litt bistand fra Jeff Porter må til:

In “Silver Lake”, Bob captured perfectly the aura of our family cabin, which is where he wrote the song.
He allowed me to write the piano part exactly as I wanted. The melodic figure that appears at the very beginning, and throughout the song, is what I thought it might sound like when a pebble is thrown in and the rings of water radiate from the center
.

Pianoet sprer seg virkelig som dovne ringer på blikkstille vann og Bobs insisterende, lavmælte og lett raspende vokal snor seg inn øregangen og hvisker eksistensielle funderinger som vil spre seg som ringer i lytterens innsjø av tanker. Nydelig!

Loons on the silver lake cannot stop laughing
At how seriously I take
My own brief passing

Ruin the Rain – Den første av 3 bidrag fra Porters penn, og etter 2 knallsterke låter fra Walkenhorst er det nesten så man holder pusten – kan dette gå bra?

Slapp av, Jeff serverer ikke B-vare på låtfronten han heller. Lett dvelende og akkurat passe melankolsk stemning, sparsom backing hvor gitaren stjeler oppmerksomheten så man nesten ikke tenker over at det også er perkusjon og bass tilstede. Jeff har kanskje ikke vokalrangen til sin duo-partner, men han synger akkurat passe sårt og mollstemt her. Perfekt låt for dagene man bare vil la verden seile forbi.

I let the rain blow in
And sprinkle on my skin as I slept last night
Nearly washing away the stain of yesterday
Until I felt alright

Overland Hill – Herlig drivende komp med en energisk fele som sniker seg inn mellom duellerende akustiske gitarer og det er umulig å stå i mot, man bare MÅ gripe den utstrakte hånden og bli med på ferden uansett hvor det måtte bære nedover bakken. Og DÆSKEN STEIKE for en låtskriver Bob Walkenhorst er. Her leverer han en 500 siders roman i løpet av 4 minutter og 17 sekunder! Så billedrik at lytteren umiddelbart ser historien utspille seg som en road movie for sitt indre øye. Vi snakker kinoopplevelse i storformat på IMAX i 3D med fullt trøkk i surroundlyden!

Down Overland Hill she was waiting there
At the bottom for me with a big blank stare
That was open to anything, legal or not

I fell in love with her right there on the spot

Stay Ahead of the Wolves – Hvem skulle trodd at en Kongelig bursdag og norrøn mytologi  skulle føre til en Bob Walkenhorst låt? Vel, det har seg slik at så langt tilbake som 1997 hadde oversetter Stian Omland fått i oppdrag å oversette materiale som skulle brukes i anledning feiringen av Kong Harald og Dronning Sonjas felles 60-års dag  Deriblandt historien om ulvene som jager sol og måne over himmelen. Med  prominente utenlandske gjester tilstede var engelsk påkrevet, så Stian som vanligvis oversetter fra engelsk til norsk, måtte nå gå motsatt vei. For å unngå å tråkke i ordsalaten tok han kontakt med sin gode venn Bob Walkenhorst angående korrekturlesing. Underveis i korrespondansen kom Bob opp med frasen “Stay ahead of the Wolves” og sa til Stian “I’m going to write a song called “Stay ahead of the Wolves” someday”.  Og Bob er mann for sine ord, for her er låta!  Gitar og piano driver melodien, Walkenhorst og Porter veksler på å synge vers. Sterk og inspirende låt om å holde unna for livets tøffere sider.

Stay ahead of the wolves, step in the light
Keep on moving, put up a fight if you must
Say no to gravity’s pull

Sinking Hour – En voksen og ettertenksom tekst om ferden som ubønnhørlig bringer oss alle mot siste holdeplass. Sober vokal mot en mer oppstemt melodi med fremtredede munnspill og plukkede gitartoner. Harmoniene er som balsam for øret med Walkenhorst og Porter i perfekt symbiose. En låt til ettertanke.

We are sailors on the deep
In the storm’s raging power
And the captain is asleep
See us through the sinking hour

Broken Radio – Saktmodig tempo, et hint av cowboy-twang i vokalen og en nitrist historie – Bob Walkenhorst goes køntri! Tradisjonelt men med umiskjennelig Walkenhorst-preg, I like it!

All the songs I sing are sad ones
Expectations of me are all bad ones
I couldn’t have less to live up to if I tried

Ridiculously Beautiful – Bare å ta av seg hatten, når du tror du har hørt det beste Walkenhorst makter å levere rister han denne ut av ermet. Verdens beste låt? Innimellom er jeg ganske overbevist om at den er nettopp det. For dette er KUNST på høyeste nivå.  Et anslag på gitaren og så braker det løs med tekstlinjer av en annen verden sunget med en overbevisning som sender meg rett i gulvet. “Some days it’s a comedy, others it’s a crime”.

Slik åpner altså tidenes beste kjærlighetslåt, og er ikke det nok til å overbevise deg bør det være liten tvil etter følgende linjer:

I saw you across a parking lot
In some approaching storm
With your hand in your coat pocket
Like you’re carrying a gun

Loaded with possibilities all meant for me

 

Hey Bird – Jeff Porter er ihuga fuglekikker, men det er nok tobent rype uten fjær det dreier seg om i denne låta. Et slepent komp med trommevisper og ståbass ligger og groover under gitaren og Jeff synger inntrengende og overbevisende om flyktig kjærlighet.

Hey bird can you teach me to fly
I’ve got an old pair of wings but I still wanna try
They were up on a shelf I’d forgotten was there
Until you reminded me once I felt lighter than air

 

I Hope You’re Laughing – Denne sitter rett i mellomgulvet, en sterk og gripende tekst om døden. Bob leverer en strålende vokal som stikker dypt i sjelen, emosjonelt forløsende er også den såre munnspill-outroen. En låt det definitivt er lov å gråte av og som har blitt fast avskjedsmelodi til nylig avdøde på onsdagskonsertene til Bob og Jeff. Da min bestemor døde fikk jeg Bob til å synge den for henne i Kansas City og spilte av opptaket her hjemme i Norge da hele familien var samlet etter begravelsen.

Essential listening som det heter over dammen.

Once God dropped by, I did him a favor
He said I owe you one, I said here’s what we’ll do
Let my love and I both reach the ending side by each
And turn into two willows by the river

Jimmy Lee – Her overgår Jeff Porter seg selv og leverer en dypt personlig historie om sin syngende onkel. Det er noe i denne låta som treffer meg hver bidige gang jeg hører den. Når de siste tonene fader ut er det sterke tendenser til klump i halsen og rusk i øyet, min favoritt blant Jeffs sanger.

 

Jimmy Lee Jimmy Lee is that the song we finally sing
Does it echo through the chorus of another broken dream

Or the music in the voices of a loving family
As we gather round together to sing a song for Jimmy Lee 

Jeff hadde følgende å si om låta:

Jimmy Lee  as you know, is a true story about my uncle. It was Bob’s idea to use actual
recordings of him on the radio in Chicago back in the 1940’s, which I thought was just a
brilliant thing to do. He also suggested we have my family sing along in the last chorus,
then add my uncle singing again. Perfect! I was driving home one night when I realized it
needed the reprise of the title track, finger picked on my vintage Gibson LG1 acoustic guitar, to bring it all home again…no abandon, circle’s end”.

I tråd med asketrærne på coveret må jeg si at denne skiva har risset seg inn i hjernebarken, forgrenet seg i øregangene og slått rot i hjertet mitt. Hver låt har en historie å fortelle, kapitler i et større epos om det å leve, en hyllest til livet, en regelrett kjærlighetserklæring til tilværelsen.

W&P

Walkenhorst & Porter får siste ord:

Walkenhorst:

No Abandon has been around for 5 years now, and it is very near and
dear to us.  I was glad to get to make the poetic album that I had
always wanted to make. And it came well before The Rainmakers decided
to reform, so it lands in a sweet spot in our timeline.  I think there
are chapters in your life when you need to be quieter, to refine your
thoughts a little more, to have a lighter touch.  “No Abandon” is that
chapter for me.

Porter:

I am extremely fond of “No Abandon” for several reasons.
Firstly, I think it is more than just a collection of great songs.
I think that it is a true “album” in that, the songs all belong together.
Not because they are related, but because they all deal with heartfelt themes.
Each song strengthens the others. The album is more than the sum of its parts.
I love the flow of the record. As much as anything else, I am beyond proud
that I got to record a CD as a partner with one of the best songwriters in the world.

“No Abandon” kjøper du enten på CD via Village Records eller som mp3 hos iTunes

Musikkvideoen til “Silver Lake”.

[youtube]http://www.youtube.com/watch?v=bto3dS_K35o[/youtube]

Onsdag 4. desember 2013 var undertegnede tilstede på The RecordBar i Kansas City og selvfølgelig var store deler av skiva på lista over ønskelåter. Her er fire av dem slik de låt den kvelden – “No Abandon”, “The Sinking Hour”, “Overland Hill” og “Jimmy Lee”:

[youtube]https://www.youtube.com/watch?v=J8z0mcZty-I[/youtube]

Redaktørens lille notis: Den fjerde posten som kom her på bloggen, den gang det het Musikkbloggen “Hør nå… hør nå!” var en anmeldelse av Walkenhorst & Porter fra Madam Felle i Bergen.
Den saken kan du lese her, og du kan til og med se et knippe videoer derfra i den femte posten som noen sinne ble publisert, hele veien tilbake i 2010…

Siste artikler

Lest dette?