Midt i september er allerede månedslisten min full. Eller, i hvert fall oppe i samme antall låter som jeg bruker å ha på en hel måned. September slår ikke feil i år heller og viser seg å være en av årets aller største musikkmåneder, i hvert fall når det kommer til antall utgivelser.
Jeg sliter fælt med å få tid til å høre alt jeg har lyst til å høre av musikk. Når man jobber i et åpent kontorlandskap setter det ofte store begrensninger og når man i tillegg bruker mye av dagen på telefonsamtaler, så sier det seg selv at på dagtid blir det svært vanskelig å høre musikk. Kveldene er ofte forbeholdt lekser, middag og den slags vanlige ting, men man prøver jo selvfølgelig å skvise inn litt musikk hele tiden.
Jeg vet nesten ikke hvor jeg skal begynne denne måneden, men det er et hav av nye plater som er verdt å sjekke ut nærmere. Noen har vi omtalt her på Dust of Daylight allerede, som for eksempel Have Gun Will Travel, Reckless Kelly, Austin Lucas, Anders Bjørnvold, Robbie Fulks, Drew Kennedy og Thomas Hardy Morris. Men det er mye mer. Jeg kommer ikke utenom å anbefale både Neko Case og Richard Buckner denne måneden. Begge to har vært med omtrent siden den “kommersielle” fødselen til americana/alt.country tilbake i 97/98 og de er fortsatt blant de viktigste artistene for sjangeren. Spesielt Buckners Surrounded har falt i smak hos meg.
Blant andre artister som er verdt å sjekke ut befinner Buffalo Gospel seg og deres nye album We Can Be Horses. Buffalo Gospel er et Milwaukee-band jeg oppdaget for ca tre år siden og som leverer bedre og bedre saker for hver gang de gir ut noe nytt. Canada leverer også noen godsaker denne måneden med The Sadies og Zachary Lucky sine nye album. Ringreven Greg Trooper er tilbake med et album som garantert appellerer til fansen og Peter Cooper har gjort et meget pent og helt eget album, proppfullt av pedal steel, og helt uten Eric Brace denne gangen.
Men den som kanskje overrasker mest denne måneden er Danny & The Champions of The World. Den tidligere Grand Drive sjefen Danny Wilson har laget sitt aller beste album under Danny navnet. Stay True er i mine ører en perle av et album som jeg håper jeg kan få tid til å komme nærmere tilbake til i egen post senere.
#Følg også med på årslisten til undertegnede – Best of Americana 2013 – Jan Eiesland
