Robbie Fulks har vært i Bergen for første gang siden 2006. Femti musikkinteresserte og veldig engasjerte fans fikk oppleve en Robbie Fulks i storform på Logen Bar torsdag denne uken. Konserten var den første under konseptet “Dust of Daylight Live”. Et konsept vi håper skal etablere seg som en liten konsertarrangør i Bergen og kanskje også andre steder i landet der interessen for utmerket country- og americanamusikk er tilstede.
Da Rune spurte meg om jeg ville skrive noen ord om konserten var jeg egentlig ikke sen om å takke ja. Jeg trodde gjerne Rune ville gjøre det selv, det er tross alt han vi har å takke, alle som var til stede denne torsdagskvelden, for at vi fikk høre og se en Robbie Fulks i strålende humør og en gnistrende spilleform. Men den gang ei, muligens var han for preget av å ha tilbragt det siste døgnet sammen med Mr. Fulks.
Robbie Fulks regner seg selv for å være en southerner på grunn av sin barndom i North-Carolina, men flyttet allerede på 80-tallet til Chicago for å søke lykken der. Der bor han fortsatt, når han ikke er på veien for å spille for folk, slik han var i går og har vært de siste to ukene i Sverige og Norge.
Å få lov å betrakte en kjent artist på så nært hold som det var mulig på denne konserten er en opplevelse i seg selv. I tillegg er Robbie Fulks en helt spesiell fyr, og artist. Jeg har vel nesten aldri sett maken til karisma og personlighet som det som slo i mot meg fra scenen i Logen denne kvelden. La oss ta for oss stemmen hans først. Han synger jo som en countrygud. Countrymusikkens historie har en del slike vokalister, Hank, George, Buck, og Dwight er blant de meste kjente fornavnene. Fulks er like karakteristisk i stemmen som disse og sammenlignet med hans første soloutgivelser har vokalen hans bare blitt bedre og bedre med årene.
At mannen i tillegg er en låtskriver av et kaliber som er helt unikt, gjør ikke akkurat mannen mindre spennende som artist. Uten sammenligning forøvrig, men i løpet av konserten dukket fornavn som Townes, Loudon og Kris opp i hodet mitt når jeg hører historiene hans og ser opptredenen og tilstedeværelsen hans på scenen. Vi kommer heller ikke utenom at mannen er en mer enn habil gitarist. Han er faktisk en av de alle råeste jeg har sett på en scene med en akustisk gitar. Fingrene flyr i perfekt formasjon over strengene og det gjør de med en fart og rytme som svært få gjør etter han. I hvert fall like presist. Stemmen, låtene og gitarplukkingen gjør at jeg i hvert fall var mer eller mindre trollbundet den tiden konserten varte. Tar vi med at mannen også har humor og får publikum til å le og smile gjennom et helt show, så skjønner kanskje de fleste at dette var en perfekt kveld.
Buckley’s i Oslo hadde besøk av Robbie Fulks kvelden før Bergen og lovordene derfra var mer enn gode. For de som følger med på Twitter var forfatter og vinylentusiast, @Kvalshaug tidlig ute etter Oslo-gigen med følgende tweet:
Jeg har sett de beste hjernene i min generasjon gå glipp av Robbie Fulks-gig. Spilte ræva av fire countryfestivaler alene. Gled dere, Bergen
— Vidar Kvalshaug (@Kvalshaug) August 7, 2013
Robbie startet med “Tears Only Run One Way” fra Country Love Songs, deretter fulgte “Cigarette State” – som er en gammel Robbie-klassiker han har gjort live i årevis, og som også er på hans offisielle bootleg Live at the Double Door – og som han omsider ga ut på Revenge. Tredjelåten var “Where I Fell” som kommer på den nye plata Gone Away Backward. Deretter begynte han å prate mellom låtene. Vitser, historier og småprat med publikum. Han spurte om det var noen låtønsker, i så fall måtte vi komme med dem nå. Robbie syntes “det var dumt dersom vi alle hadde reist så langt for å møtes og vi ikke skulle få hørt den låten vi gjerne ønsket. Det kan jo bli lenge til neste gang.” Klassiske Fulks-låter kom deretter på løpende bånd, “Every Kind Of Music But Country”, “Dirty-Mouther Flo” og fantastiske “Jean Arthur” var blant høydepunktene.
Blant mange høydepunkter denne kvelden må de nye låtene trekkes fram. Gone Away Backwards, Fulks nye album som kommer om knappe 14 dager, ser ut til å bli en av årets store utgivelser. Låtmaterialet er absolutt helt fantastisk og jeg tror, sammen med mange andre synsere, at Fulks har gjort karrierebeste. “I’ll Trade You Money For Wine”, “Imogene” og ikke minst konsertens stor høydepunkt, “Sometimes The Grass Is Really Greener” skrur forventningene i taket til albumet. Jeg regner med at Rune er klar med anmeldelse av denne så fort det lar seg gjøre. Foreløpig er plateselskapet, Bloodshot Records, veldig forsiktig med å slippe promo-eksemplarer.
Da Robbie dro til med en knyttneve av en versjon av “Let’s Kill Saturday Night” mot slutten av showet, da kunne jeg ikke la være å føle på en indre stolthet og lykke over å ha tatt del i denne seansen. Det var perfekt! Publikum var perfekt! Logen Bar var perfekt! Til og med været, i Bergen, var på vår side. Jeg tror samtlige, både artist, arrangør, konsertsted og publikum, gikk hjem med et smil om ansiktet denne kvelden.
Dust of Daylight Live gleder seg til neste gang vi kan be inn til konsert i Bergen, vi kommer tilbake til det så snart som mulig og håper at flest mulig og enda litt flere har lyst til å komme og være med på moroa.
Robbie Fulks – Let’s Kill Saturday Night (Live @Buckley’s 07.08.13)
[youtube_video]http://youtu.be/b_3sLMWzo5Y[/youtube_video]
