Mary Gauthier har en helt spesiell plass i mitt musikkhjerte. Helt siden hun dukket opp i Bergen første gang så har jeg vært oppslukt av tekstene hennes, og forrige plate – “The Foundling” var noe av det fineste og sterkeste som er gitt ut på plate noen sinne. Det befinner seg et knippe aspirerende forfattere i staben her på bloggen, og jeg vil tro at et av fellestrekkene er at alle har hørt eller fått anbefalt er å skrive om det de kan. Konseptet “Write what you know” er i hvertfall noe Mary har trykket til sitt hjerte, og med den ballasten hun har så blir det fargerike og til dels mørke tekster av det.
“Live at Blue Rock” er som man skjønner en liveplate, den første offisielle liveplaten fra Mary Gauthier. Hun har tidligere solgt en hjemmebrent cd med diverse liveopptak, men her har vi altså en genuin liveplate – utgitt på Marys eget selskap, etter at Lost Highway dumpet henne i forkant av “The Foundling”. Ikke det smarteste de har gjort, det var Marys beste plate, og en kritiker- og salgssuksess til tross for begrenset distribusjon.
Mary på plate er en ting, men Mary live er intet mindre enn magisk. Om man kjenner historien hennes eller ikke er ikke viktig, for i løpet av konserten så vrenger Mary hjertet sitt og gir oss muligheten til å delta og forstå livet hennes gjennom tekstene og fortellingene mellom låtene. Det er latter og tårer om hverandre, og jeg våger påstanden om at den som går hjem uberørt fra en konsert med Mary Gauthier faktisk er en stein.
Et enkelt eksempel på hvordan hun beskriver seg selv finner man i fortellingen til låten “I Drink”;
I became an addict early on, and full on. I tend to think I was born this way. I have no memory of ever taking a “social” drink. I went to my first drug and alcohol treatment center when I was 15 years old, and spent my 16th birthday locked inside a place with an onerous name: The Baton Rouge Adolescent Chemical Dependency Unit. Yikes! What a way to spend my Sweet 16. I completed the program and was shipped off to a halfway house in Kansas. I relapsed in the halfway house after about a year, and spent my 18thbirthday in jail. (I was caught stealing a bottle of pills and some 8-track tapes out of a car that I drove through the carwash I working at in Salina, Kansas. It was 1977, remember 8 track?) Well, I was sent back to Louisiana, I tried to go back to High School (that didn’t work), and ended up back in the treatment center and back to the halfway house. I couldn’t stay with the program and I ran away when I found a running buddy willing to take off with me.
Mary er aktiv på nett for tiden, siden hun nå har hovedansvar for sin egen karriere og er sin egen pr-ansvarlig. Hun jobber for tiden med en novellesamling, og for de som har lest bidraget hennes i boken “Amplified” – hvor historien hennes er høydepunktet blant mange gode noveller, så er dette spennende nytt.
Men hun har også brukt tiden i forkant av platerelease til å skrive om bakgrunnen til hver enkelt låt på platen. En fantastisk serie artikler der artisten og kunstneren Mary Gauthier ikke legger noe i mellom, og gir oss ærlige fortellinger som gir tekstene enda mer dybde og etterlater oss med en dypere forståelse om hvor imponerende det er at denne damen fortsatt står på beina.
Mange av disse historiene er kjente for de som har sett Mary live de siste årene, mens andre igjen gir mer kunnskap. Og her kommer vi til det valget Mary har tatt på denne platen. Det er nemlig ingen historier mellom låtene. Hele konserten flyter avgårde låt for låt, og hun lar tekstene snakke for seg. Jeg forstår valget, men når jeg hører liveplater så ønsker jeg meg likevel litt historier mellom låtene. Det er det som gjør platen spesiell, og hever den over en Greatest Hits-plate.
Det er liten vits i at jeg forsøker å gi noen vidløftige tolkninger av Marys tekster, det gjør hun inderlig mye bedre på hjemmesiden sin – der man fortsatt finner artiklene. Det som er viktig her er at Mary har gitt ut en nydelig liveplate, spekket med gode låter – og den eneste ulempen med platen er at den er så alt for kort. 11 låter er et godt utvalg, men jeg kunne sittet i timesvis og nytt disse versjonene. For jeg sier igjen; det er live at Mary virkelig kommer til sin rett – og denne platen er et utmerket dokument over hvor dyktig hun er til å fange sitt publikum. Den er også et perfekt sted å starte hvis du er ny på Mary Gauthier.
Med seg har hun Mike Meadows på perkusjon, og den eminente Tania Elizabeth på fiolin og kor. Disse små elementene gjør virkelig sitt med lydbildet hennes, og kompletterer de intense historiene.
Høydepunktet på plata, spør du? Spor 1-11, sier jeg da. Enkelt og greit. Dette er obligatorisk!
Kjøpes hos Mary Gauthier eller på MP3 hos CDBaby
“Our Lady Of The Shooting Stars”:
“Cigarette Machine” (Fred Eaglesmith):
