fbpx

Mary Gauthier

Om det er første gangen man hører sine ultimate favorittartist live, eller om det er første gang man ser en ny artist som de færreste har hørt om, har strengt tatt ingenting å si.

Det er bare noe spesielt å gå fra konserten, og føle at man svever 10 cm over bakken. At man har opplevd noe helt spesielt få andre har opplevd. Man har lyst til å gripe tak i vilt fremmede mennnesker på gaten, riste den og rope “hvorfor i HULESTE gikk du glipp av dette?????”.

En slik kveld hadde undertegnede 11. september i 2002, da Mary Gauthier spilte på nå forsvunne Den Stundesløse i Bergen. En av de mest magiske konserter jeg noen sinne har sett. Den lille damen fra New Orleans klarte kunststykket å få 250 bergensere til å være musestille i 2 timer. En bragd i seg selv. Men mer imponerende var låtene hun brakte med seg.

Fantastiske tekster, med historer fra hennes eget tildels beinharde liv. Med en innsikt som er få låtskrivere forunt.

Gleden var stor da Mary igjen skulle spille i Bergen. Ett år og tre måneder etter sin allerede legendariske konsert på Den Stundesløse.

Dette var siste kveld på en sju uker lang turné som har brakt henne gjennom hele Europa, og som fikk sin avslutning på Madam Felle på Bryggen i Bergen.

Og damen gjenskapte magien fra året før…

Hun hadde med seg låtene sine, de fantastiske tekstene sine, sine betraktninger på livet og musikken generelt, (“That’s the problem with Nashville these days. They sing good, they look good… But they’ve got nothing to SAY!!”), mennesker som er på den litt mørkere, uheldige siden av livet, familien sin, dødsstraff, HIV og Drag-Queens…

Hun øser av årevis med problemer, med alkoholisme og dopmisbruk som sentrale deler av sitt tidligere liv, og gir oss en oppvisning i hvordan det faktisk går ann å overleve selv om livet er tungt av og til (“If you got to exchange problems with anyone in this room, you’d probably take your own home with you when you got to examine that other persons problems up close. Then your own problems don’t seem that huge. At least they’re familiar”)

Hun kaller seg selv en folkesanger, og inspireres av folk som Woody Guthrie, Bob Dylan og Arlo Guthrie – for å nevne de mest omtalte fra hennes egen munn. Med minst ett bein godt plantet i den tradisjonelle amerikanske countrymusikken, så makter hun allikevel å skape seg en egenart. Hun gjør alltid en Woody Guthrielåt til slutt i settet, og hun gjør den så overbevisende at det høres ut som om den skulle vært skrevet i går.

Og alvorlig talt!

Låten “Christmas in Paradise”, fra platen “Filth&Fire”… kanskje burde DEN spilles i butikkene rundt juletider. Slik at noen og enhver fikk en liten tankevekker….

Damen spilte i nesten to timer, og i nesten to timer satt jeg med gåsehud og ståpels over hele kroppen.

Jeg så  både Bob Dylan og Neil Young live det året, og denne konserten gikk rett inn på topp tre sammen med de to nevnte. Det sier sitt, i hvertfall i min bok.

Så dette er ikke en anbefaling av noen spesiell plate, men hun har gitt ut seks – “Drag Queens & Limousines”, “Filth & Fire”,  “Dixie Kitchen”, “Mercy Now”, “Between Daylight and Dark” og samleplaten “Genesis (The Early Years).

Dette er rett og slett en anbefaling av Mary Gauthier.

Som person, som låtskriver, som artist…

Mary Gauthier på Spotify

Kjøp platene

(Denne artikkelen har tidligere vært tilgjengelig på nrk.no/herreavdelingen i en litt annen form)

Siste artikler

Lest dette?