The Rainmakers var tilbake i Trondheim etter fjorårets glitrende konsert på Blæst, og det skulle bli nok en svett og magisk aften i trøndernes varmeste rockeklubb.

Trondheim og The Rainmakers har hatt et dypt og inderlig kjærlighetsforhold helt siden starten, og det er ikke få legendariske konserter bandet har holdt i byen.

En by som forøvrig kunne by på hyggelige mennesker, glatte fortau og en TOTAL mangel på gateskilt. Noen burde fortelle Trondheim Kommune at det er helt grunnleggende folkeskikk å slenge opp navnet på gaten man promenérer på hvert gatehjørne, slik at en utenbys surreknott på jakt etter et hyggelig suppemåltid til enhver tid kan vite hvor man er og hvor man går.

Et entusiastisk publikum (som tydelig kunne veien) fylte Blæst, og rocketoget dundret i vei med den ene kanonlåten etter den andre.

Det er ytterst fascinerende å se disse gutta sitte rolig og avslappet backstage før konserten, og sammenligne dem med de fire rockestjernene som får en bryter påslått i det øyeblikket de setter beina på scenen. Ett knips, og så er de på plass i øyeblikket.

Publikum var ikke like enkelt å dra i gang denne kvelden som sist gang. Torsdagspublikumet trengte tydeligvis noen øl før de norske hemninger ble sluppet, men gutta jobbet jevnt og trutt på scenen – og fikk fart i trønderne.

En del låter i settet ble flyttet litt på, men foruten det var det få overraskelser i forhold til de forrige konsertene. En glitrende versjon av «Missouri Girl» og en gnistrende «Lakeview Man» var et par av høydepunktene – sammen med «Johnny Reb» som bare blir bedre og bedre utover i turnéen.

Bob Walkenhorst flørtet som vanlig ellevilt med sitt publikum, og så snart han hadde dem i sin hule hånd så slapp han aldri taket. Den mannen har et magisk grep om lytterne, og det er umulig å ikke bli sugd inn i låtene når han gir alt han har i fremføringen.

Samspillet med gitarist Jeff Porter er som vanlig utsøkt, og i bakgrunnen sitter Pat Tomek og gjør den viktigste jobben på scenen – han holder det hele sammen. Uten den mannen på trommer så hadde hele lydbildet falt sammen. Sammen med bassist Rich Ruth er de to en beinhard rytmeseksjon som holder rocketoget i jevn og stødig drift inn mot endestasjonen.

Etter «Turpentine» og en «Big Fat Blonde» som virkelig fikk taket på Blæst til å knirke i sammenføyningene så tok gutta turen bak scenen før de signerte plater og plakater villig vekk. Folk fikk vekslet noen ord med heltene, og tatt bilder sammen med gutta.

Hør «Lakeview Man» fra Trondheim:

Get the Flash Player to see the wordTube Media Player.

SHARE
Forrige artikkelOtis Gibbs – Harder Than Hammered Hell
Neste artikkelThe Rainmakers, Rockheim – 03.02.2012
Jeg mener at livet er for kort til å høre på dårlig musikk. Og vil heller anbefale GOD musikk, og har som mål å anmelde musikk jeg LIKER, istedenfor å skrive slakteanmeldelser for å få ut innestengt aggresjon over egen utilstrekkelighet. Noenlunde fast plass på spillelista: Elvis, Bob Dylan, Neil Young, Reckless Kelly, The Rainmakers, American Aquarium, Sons of Bill, Lars Winnerbäck, Tom Petty, Todd Snider, Son Volt, Ryan Adams, Drive-By Truckers... Topp 3 på spillelista: Bob Dylan, Elvis, Lars Winnerbäck. Faller alltid tilbake på disse når jeg går lei av å prøve å finne diamantene i kullbingen. Noen favorittskiver: Son Volt - Trace Bob Dylan - Blood On The Tracks Neil Young - Ragged Glory Lars Winnerbäck - Södermarken Chip Robinson - Mylow Kasey Anderson - Nowhere Nights Paul Simon - Graceland Drive-By Truckers - Dirty South Ryan Adams - 48Hours The Backsliders - Throwin' Rocks At The Moon

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here