Det har vært lite tid til å høre på nye plater de siste månedene, med den store Dylan-serien på bloggen og arrangement av Backyard Barbeque Festival. Så det er en ganske omfattende backlog som skal gjennomgåes. Da skjer det fort at man er ekstra streng når platene skal vurderes. ELLER så er det utgitt unormalt mye kjedelig musikk de siste månedene.
Uansett så er det jo alltid noe som glitrer mellom alt det grå.
Lay Low – Farewell Good Night’s Sleep:
Første kvinne ut idag er Lay Low, som er singer/songwriter Lovisa Sigrunardottir fra Island, som er islandsk med aner fra Sri Lanka. En riktig så eksotisk smeltedigel, og hun omtales som en kvinnelig miks mellom Johnny Cash og Patsy Cline.
Jeg kan glatt underskrive på disse, foruten at jeg vil trekke frem både den nye og mer jazzy sounden fra Bob Dylans siste plater, mikset med Julee Cruise, Chris Isaac og våre egne Ephemera.
Låtene er intenst stemningsfulle, og vår venninne Lovisa synger på en utrolig sjarmerende og søt måte. Det er melankolsk samtidig som det er både litt country og 60-tallspop på en moderne måte.
Denne platen kom ut allerede i 2008, men Lovisa gjør jobben sin som sin egen markedsfører og sørger dermed for at flere åpner øynene for denne platen. Og det skader jo virkelig ikke. Hun er i øyeblikket i studio for å lage oppfølgeren, som er ventet til høsten. Og inntil videre kan vi kose oss med «Farewell Good Night’s Sleep».
Platen kan du kjøpe av Lovisa selv på www.laylow.is – liker du stemningsfull musikk inspirert av noen av de ovennevnte så går du ikke feil med denne platen.
Skyline Drive – Skyline Drive
Det virker som om de fleste som spiller litt alternativ musikk før eller siden ender opp i nærheten av countrymusikken. Så også med Derek Thomas fra art-rock bandet 60 Watt Kid.
Med seg på denne 6-spors EPen har han i særdeleshet pedalsteel-gitarist Erik Kristeansen, som har samarbeidet med The Backsliders og Ryan Adams. Og nettopp vår gode venn Ryan Adams er en ganske så tydelig referanse her. Mye av stemningen er uten tvil Ryansk, og en annen referanse jeg får er tydelige spor av tidlig Todd Snider.
Det er gode tekster her, og ikke minst så er pedalsteelen virkelig stemningsskapende.
Thomas skriver godt, og har en perfekt sår stemme som kler denne platen.
Jeg anbefaler dette glatt til alle som liker litt singer/songwriter snacks i retning av Todd SmniRyan Adams og Jesse Malin, men med et mye tydeligere countrypreg i retning av Ryans legendariske «48 Hours» bootleg.
Plata hører du her.
