Henning Kvitnes er og har alltid vært en av mine store favoritter, så spenningen var stor når han annonserte juleplate.
Og den fyker rett inn på 9. plass på listen over 10 juleplater du trenger. Og jeg ser ikke bort i fra at denne kan krype oppover listen til neste år, etter noen gjennomlyttinger
Bandet består av legender som Larry Campbell (Bob Dylan), Bebe Risenfors (Tom Waits) og Brady Blade (Emmylou Harris) sammen med den norske stjernebassisten Jørun Bøgeberg og selvsagt Koret På Botsen, under ledelse av Charlotte Fogner.
Det er rett og slett noe med Henning Kvitnes. Han synger på en måte som får alt til å høre så forbasket EKTE ut. Og med dette bandet i ryggen så er dette bortimot den perfekte juleplate på norsk for folk som liker litt rootsbasert musikk med tilsnitt av country.
Pedalsteelen til Larry Campbell er egentlig grunn god nok til å kjøpe plata, den varmer et countryhjerte i vinterkulden. God nok grunn er også stemmen til Henning Kvitnes. Dermed har man TO grunner gode nok for kjøp allerede før plata går i spilleren.
Bebe Risenfors imponerer veldig som multi-instrumentalist, og sammen med rytmeseksjonen i Bøgeberg og Blade så er dette et band det VIRKELIG står respekt av. Og som jeg skulle ønske Kvitnes tok med seg på turné for å spille engelskspråklige sanger fra sitt rikholdige arkiv. For som jeg har nevnt tidligere, så er Kvitnes for meg to artister. EngelskHenning, og NorskHenning.
Og med all respekt for NorskHenning, som jeg er veldig veldig glad i – og som jeg mener skriver noen av de aller beste låtene på norsk, så savner jeg av og til EngelskHenning. Det koker jo bare ned til gode minner med de gamle platene på engelsk. Men når jeg så hører denne platen, hvor Kvitnes gjør to låter på engelsk. Så savner jeg VIRKELIG EngelskHenning.
For Henning Kvitnes har den mest perfekte stemmen til å synge “Mary’s Boychild” jeg noen sinne har hørt, og jeg skulle gjerne hørt han gjøre et helt julealbum på engelsk med låter i den retningen. Og som sagt, en turné med dette bandet i ryggen hadde ikke gjort seg bort hverken her eller i det amerikanske countrybeltet.
Koret på Botsen er et eksempel på folk som rett og slett gjør så godt de bare kan. De er så langt fra et profesjonelt kor som vi kan komme, og her er det nok gutter som gjør dette for å ha en fast og givende avveksling i hverdagen – istedenfor et brennende ønske om å stå i kor. Det er likevel noe med det folkelige og rustikke ved Koret på Botsen og det som vi jo må innrømme er en litt begrenset vokal bredde, som kler denne platen og gir den den helt spesielle stemningen.
Stemmen til Kvitnes tar opp stemningen i koret på en eksepsjonell måte, og sammen klarer de å gi det som i flere tilfeller her er utvaskede og gjennomspilte julesanger helt nytt liv. Og bare det er en prestasjon i seg selv.
“Mary’s Boychild” har jeg allerede nevnt, og det er uten tvil den beste låten på plata. Tett oppunder har vi Ingvar Hovlands oversettelse av Shawn Colvins “Little Road To Bethlehem” og Hennings egen oversettelse av Stephen Fosters gamle trad-låt “Hard Times Come Again No More”. Der har tekstlinjen “Hard times, come again no more” i et av versene elegant blitt “Harde tider kan få gli forbi”. Generelt sett er hele låten et veldig godt eksempel på god oversetterkunst.
“Harde tider” er en låt som det er tydelig at Koret også kan relatere seg til, og det er den eneste låten som er befriende tom for religiøse hentydninger. Ikke at man skal klage på det når det gjelder julesanger, men det kan av og til bli litt mye religion for min del.
Nevnes må også den fantastiske versjonen av Woody Guthries “Peace Call” samt min favoritt blant norske julesanger; “Det lyser i stille grender”. Men generelt vil jeg rett og slett hevde at det ikke finnes en eneste svak låt på denne platen.
Dette er en plate som jeg anbefaler på det sterkeste, og liker man pedalsteel så er den anbefalingen dobbel!
Kjøpes overalt hvor musikk selges.
Resten av listen finner du her.
//
