Jeg er over gjennomsnittet glad i julemusikk. En av mine favoritter de siste årene har vært Mary Chapin Carpenters vakre Come Darkness, Come Light: Twelve Songs of Christmas.
Tolv sanger der Mary Chapin Carpenter har skrevet 6 av dem, mens de 6 siste er relativt ukjente julesanger, i hvertfall her hjemme, som virkelig har funnet sin perfekte plass på denne platen. Utgitt i 2008, så er dette en av de mest ufortjent oversette juleplatene på alle lister der ute.
Dette er ikke den “julete juleplaten” du setter på når det er julefest. Dette er den juleplaten du setter på i ukene før jul, etter at ungene er i seng, litt rydding, innpakking og planlegging er unnagjort – og du trenger en time for deg selv. Dette er platen du setter på etter at gavene er pakket ut, kakene er spist opp, papiret er stappet i sekker og julefreden senker seg i heimen.
Come Darkness, Come Light har en merkelig, avslappende effekt. Stemmen til Mary Chapin Carpenter er som varm julegløgg. Rolig, dempet og stemningsfull.
Instrumenteringen er enkel, akustisk og bidrar til den overordnede, behagelige følelsen du får når denne får fritt spillerom. Jon Carroll spiller piano, Mary spiller akustisk gitar, og John Jennings – som også har vært produsent, lydtekniker OG mikset platen, spiller trekkspill, gitarer, bass, trommer, piano, perkusjon og korer litt.
Åpningslåten “Once in Royal David’s City” er et dikt av Cecil Frances Alexander fra 1884, satt til musikk av organist Henry John Gauntlett året etter. Alexander skrev også hymnen “All Things Bright and Beautiful” som kanskje er litt videre kjent. Låten er kanskje platens mest kjente – med versjonene til Sufjan Stevens, Jethro Tull og The Chieftans kanskje som best kjente. Den radbrukne versjonen i Eric Claptons gresselige juleplate av året skal vi dog forbigå i total stillhet. Mine favoritter av alle disse versjonene er dog Mary Chapin Carpenters, versjonen fra Christmas Angels med Celtic Woman, samt en av de utallige britiske kor-versjonene – f.eks St. Paul koret.
Som nevnt har platen et knippe lånte låter, som er mesterlig plukket til dette prosjektet. Perlen “Hot Buttered Rum” ble utgitt av The Red Clay Ramblers i 1979, men jeg må si at denne versjonen er overlegen, og renner over av varme og trøst.
When dreary Christmas decorations line the streets and filling stations
And dime store Santas can’t disguise their empty hands and empty eyes
In the dead of winter when the tinsel angels come
You’re my sweet maple sugar, honey, hot buttered rum
“Still, Still, Still” er en engelsk oversettelse av den østerrikske julesangen – kanskje mest kjent i versjonene til henholdsvis Mannheim Steamroller og The Mormom Tabernacle Choir. Hennes versjon av “On a Quiet Christmas Morn” fra den gamle folk-duoen Robin & Linda Williams er også utsøkt. Den gjennomførte behagelige tonen og det varme, avslappende soundet som ligger til grunn gjør alle disse låtene til en vidunderlig helhet og en av de mest beroligende platene jeg vet om.
Come doubting, come sure
Come fearful to this door
Come see what love is for
Carpenters egne låter, spesielt det enorme tittelsporet “Come Darkness, Come Light” og nydelige “Christmas Time in the City” må nevnes som høydepunkter.
Historien som fortelles i “Christmas Time in the City” er fra en gatesangers perspektiv, som på den ene siden gjør sitt beste for å få skramplet sammen noen mynter til jul, og på den andre siden gleder seg over at byen er levende og full av lys like før jul.
As I played for change beneath the neon clock
Was dressed up looking like a Christmas tree
Blinking down on that busy street
When the crowd thinned out and the rain had quit
And my fingers felt cold and stiff
I took their money and I closed my case
Nevnes må også må hennes “The Longest Night of the Year” og “Christmas Carol”. Velskrevne og helt tydelig laget for å romme den varmen og stemningen som er fundamentet her. For vel er dette et julealbum, men det er vel så mye et album som feirer mørketiden, og fokuserer på at samhold, familie og venner er det som får oss gjennom de mørke dagene – enten det er årstiden eller et indre mørke. Som hun skriver i “The Longest Night of the Year”:
We press our faces to the glass
And see our little lives go past
Wave to shadows that we cast
On the longest night of the year
Og vidunderlige “Christmas Carol”, som både er en oppvekstfortelling og en streng pekefinger som var aktuell da platen kom i 2008, men enda mer aktuell i dag.
Now I pray that peace comes in our time
It’s hard enough to keep from crying
When every bit of news just breaks your heart
The same old stories, same old songs
We dust them off when Christmas comes
And for one day we just try to do our part
Come Darkess, Come Light er satt sammen som en enhet. Ofte en sjeldenhet i moderne julemusikk, der det etter hvert har blitt viktigere med masse dombjeller og gjesteartister enn selve stemningen. Og det er nettopp den stemningen de to, og av og til tre, i studio bygger sammen, som er styrken, og egentlig hele poenget, ved denne platen.
Finn deg et stille øyeblikk, og sett deg ned med Come Darkness, Come Light og la roen og julestemningen ta kontroll.
