Terje Espenes har hatt et aktivt 2022. Han har reist land og strand rundt med konsertserien “Hopes and Dreams. The Songs of Bruce Springsteen”. OG han har sluppet platen Dusk sammen med Jack Stillwater. Samtidig som han arrangerer den gnistrende festivalen Espenesliv på Espenes Kulturlåve. Du kan følge Terjes soloprosjekter på Facebook, og det samme kan du gjøre med Jack Stillwater.
Terje sender over et så sterkt og personlig julekort, at vi umiddelbart forstod at planen om å trekke lodd om lukene kun gjaldt for luke 1-23.
Terje deler nemlig en eksklusiv versjon av sin valgte julesang, innspilt i egen stue. Bakgrunnen for valget forteller han om under her – for oss ble det umiddelbart klart at dette var den riktige luken til julaften 2022.
Og med det er årets julekalender over, og vi bøyer oss dypt og takker alle som har bidratt. Tusen takk til alle som har delt minner og julesanger, og alle som har lest og hygget seg med kalenderen.
Luke 24: Terje Espenes
Julaften i 2012 gikk min mormor, Haga Bratli bort. En institusjon i familien og det mest jordnære mennesket jeg kan erindre å ha å ha møtt i min levetid her på jorden. I forbindelse med begravelsen var det et ønske at jeg skulle fremføre en låt, og valget falt da på “Nordnorsk Julesalme”
Sangen er skrevet av Trygve Hoff på 80-tallet, og er nesten blitt en nasjonal-julesang å regne nordpå. Mange har et sterkt forhold til denne sangen, og den har både blitt hyllet og kritisert for tekst og innhold. I romjulen det året satt jeg meg ned for å øve sangen inn, og mens en betydelig mengde snø dalte ned utenfor vinduet til gutterommet mitt på hjemgården, var det både sterkt og bevegende å høre melodien og de nakne ordene;
“Velsigna du dag over fjordan. Velsigna du lys over land.
Velsigna de evige ordan om håp og ei utstrakt hand.
Verg om det lille du ga oss den dagen du fløtta oss hit.
Så vi kjenne du aldri vil la oss forkomme i armod og slit”
Mormor kom fra enkle kår, og levde under tilsvarende enkle, men gode forhold i sin tid. Det var lange arbeidsdager, men likevel takknemlighet for det hun hadde.
“Vi levde med hua i handa men hadde så sterk ei tru.
Og ett har vi visserlig sanna: Vi e hardhausa vi, som du.
Nå har vi den hardaste ria, vi slit med å karre oss frem
mot lyset og adventstida, det e langt sør te Betlehem”
Mormor var i all sin dag ydmyk, men likevel sterk som få. Hun hadde vært ute en vinterdag før som det heter.
“Guds fred over fjellet og åsen. La det gro der vi bygge og bor.Guds fred over dyran på båsen og ei frossen og karrig jord.
Du ser oss i mørketidslandet, du signe med evige ord.
Husan og fjellet og vannet og folket som leve her nord”
Gudstrua var alltid der, selv om hun aldri proklamerte dette i stor grad, men eg har inntrykk av at det var noe som bidro til styrke og håp. Ho levde hele sitt voksne liv i Bratlia, med dyr på båsen, og ofte med frost og vintermørke utenfor dørtrammen.
Låten er og enkelt bygd opp, og består av kun tre vers, med enderim og et språk som lage bilder av den fine mørketia, og tilhørighet til naturen, noe som ligger hjertet nært.
Det var en vanskelig oppgave å fremføre denne sangen i Skøelv kapell den gangen, med en lånt Yamaha-gitar. Men samtidig føltes det veldig riktig. Det ble en takk til mormor, samt en egen hyllest til landsdelen. Den er for meg den sangen jeg i størst grad forbinder med jul, og den bidrar stadig til hjemlengsel mot nord.
Håper du som leser får en musikalsk og fredfull høytid, alt godt!
