Jeg er veldig veldig glad i Ole Paus. Som sanger. Som musiker. Som låtskriver. Gleden var derfor stor når han skulle gi ut juleplate i 2006. Og den har siden den gang vært fast på julespillelistene mine.
Stemmen til Paus gir disse låtene den sårheten som skal til for at den skal være troverdig. Den er nemlig innspilt i Kirkens Bymisjons kafé i Skippergata i Oslo. Et sted der de som ikke har vært så heldige i livet samles. Og på denne plata bidrar de med stemning, applaus og sang. Som hele veien gjør dette til en helt unik plate. Du hører Paus snakke med gjestene og bandet mellom låtene, før de gyver ivei med neste låt.
Greit nok, det er de mer religiøse julesangene som er valgt ut – men religiøs eller ikke, julen er jo tross alt en religiøs høytid, og måten denne platen fremstår på så er den vel nesten enda sterkere for en ikke-religiøs person. En påminnelse om at det finnes folk der ute som ikke har det like greit er bare på sin plass. Og på denne platen blir de veldig synlige på en veldig usynlig måte.
Men det som VIRKELIG gjør denne platen fantastisk er bandet. Det er etter min mening det beste bandet Paus har hatt i ryggen – og herrene Ottar Nesje, Per Kolstad og Sveinung Hovensjø skal ha både heder og ros for sin innsats. De gjør dette til noe fantastisk stemningsfullt, som virkelig skiller seg ut i juleplatehyllen.
Høydepunktet er helt klart hans oversettelse av «Hellige Natt» som uten diskusjon er den beste julesangen som er innspilt på norsk noen sinne.
Jeg bøyer meg i støvet! Ole Paus er og blir Norges beste og mest inderlige vokalist!
Resten av listen finner du her.
Platen er bortimot GITT bort på cd hos Platekompaniet (59,-) eller på MP3 samme sted (79,-)
