I år har vi invitert et knippe av våre favorittmusikere fra inn- og utland til å si noen ord om SIN favorittjulesang. Hver dag gjennom adventstiden vil vi presentere én låt, og artistenes personlige forhold til låten.
7. desember tilhører Robert Smith-Hald.
Robert Smith-Hald ga i 2012 ut den utsøkte Thou Mayest, og har siden den gang jobbet jevnt og trutt med oppfølgeren som har fått tittelen Listen, og har planlagt utgivelse i april 2013. Du finner Robert på www.robertsmith-hald.com – og platene hans finner du på Spotify.
Robert har valgt seg Jussi Björlings O’ Helga Natt, og forklarer her hvorfor:
For meg har det alltid først vært jul når treet er pyntet på lillejulaften, single malt whisky i glasset, beina på bordet og Elvis’ Blue Christmas på platespilleren. DA er det jul. Og så kommer jo Hovmesteren og topper det hele. Men så kom sommeren 1999.En særdeles varm (for Bergen å være) sommerdag i Åsane, sommeren 1999 ble det av alle ting en heftig diskusjon på jobben om hva som var den beste julesangen. Og når pønkeren Piddi vokste seg poetisk i beskrivelsen av Jussi Bjørling’s versjon av O Helga Natt ble jeg nyfiken. Svensk også var det.
Nå kjente jeg den sangen i engelsk versjon, og hadde hørt utallige arrangementer av den. Fin julesang, men den slo ikke Elvis. Kom ikke til knærne engang. Men Piddien hadde talt. Jeg gikk rett og kjøpte den etter jobben, kjørte hjem og satte den i CD spilleren. Og Piddien hadde rett. Det var fantastisk.
Jeg overdriver ikke når jeg sier at den låten ble spilt sommeren igjennom. På full guffe.
Helt siden da, når julen kommer, kjører vi den fortsatt på full guffe mens vi pynter juletreet. Først etterpå kan Elvis ta over med sin Blue Christmas. Da er det jul.
[youtube]http://www.youtube.com/watch?v=ofKk_Etapq4[/youtube]
