Et tidligere skramleorkester fra Texas… som ble voksne og begynte å lage enda mer fantastisk musikk enn i sine skramledager… Hør nå! anbefaler Old97’s.
Et snodig lite band fra USA, fra selveste Texas faktisk.
De dukket opp helt i starten av den såkalte alt.country eller det som seinere har blitt «Americana»-bølgen, omtrent samtidig med f.eks Whiskeytown.
Der Whiskeytown var de slemme gutta i klassen som brukte dop, sloss og kranglet med alle, var 97’s de snille gutta. Som selvsagt hadde sine feider med Whiskeytown. Nå kan det jo diskuteres hva som lønner seg å være av snill/slem, men det er jo et faktum at enkeltmedlemmene fra Whiskeytown, og da spesielt Ryan Adams, nok selger mye mer enn 97’s. Uten at det nødvendigvis er 100% rettferdig.
Old97’s første plater er en heftig, skramlete blanding av køntri og rockabilly, som utøves med en energi som er helt unik. Dette gjør også at de er et helt sinnsykt rått liveband. Etterhvert som de ble større og havnet på et stort selskap, endret musikkformen seg en smule. Plateselskapet hadde nok en del å si, men det var også en del av bandets utvikling og modningsprosess.
De siste platene er nærmere et poplandskap enn den tradisjonelle køntritradisjonen, men med Old97’s egenart som gjør dem unike i sin egen genre. De skriver fantatiske låter og fengende melodier. Og korer som de beste i klassen.
At låten Lonely Holiday fra platen «Fight Songs» ikke ble en dundrende radiohit er intet mindre enn en skandale.
Herrene i Old97’s har totalt gitt ut sju LPer, en liveskive og et par-tre forskjellige samlinger.
Vokalist Rhett Miller har også gitt ut et par riktig god soloplater som vi helt sikkert kommer tilbake til.
Hør «Lonely Holiday»:
