At band og artister av og til drar ut i verden for å spille foran levende mennesker har pågått en god stund. At voksne mennesker fortsatt ikke vet hvordan de skal oppføre seg på konsert er en gåte for mange.
I særdeleshet er akustiske konserter et problem, da det kan virke som minst 20% av konsertpublikumet kun er “ute på by’n en tur for å skravle med venner”.
At de har måttet betale 150-1000 kr for å komme inn på konserten virker IKKE å ha noen innvirkning på oppførselen.
At det sitter en artist på scenen med en akustisk gitar og prøver å få sitt budskap ut til publikum blir også ignorert.
At 80% av de som er i lokalet står eller sitter og lytter til nevnte artist gir HELLER ingen reaksjon hos disse fjøsnissene.
(Husk nå på at jo mer høylydt bandet er, jo færre av disse reglene er gyldige.)
Hvem er disse menneskene? Hva er faresignalene?
Vi har noen enkle kjøreregler, disse er spesialbygget for akustiske og ofte lavmælte konserter.
- Hvis du ikke kan teksten skikkelig, IKKE syng med.
- Hvis du KAN teksten, men erfaring viser at du faktisk overdøver artisten når du synger med, IKKE syng med!
- Hvis du KAN teksten, og er imponert over artistens skrivekunst, vær snill å ikke GJENTA tekstlinjer til kjæresten din etter at artisten har sunget dem.
(jfr: den gjenglemte hippien som stod ved siden av meg på Lars Winnerbäck på Ricks under Bergenfest 2005)
- Hvis du ikke lengre har glassbyggestein i dusjen fordi de sprakk når du sang i dusjen… IKKE syng med!
- Og for ALT i verden, du skal IKKE under NOEN omstendighet plystre melodien som spilles! Med mindre du heter Atle Antonsen så høres du HELT elendig ut. OG du plystrer falskt. Tro meg, selv om det høres bra ut inne i hodet ditt, så høres det helt grusomt ut for alle oss andre.
- Hvis artisten prøver å fortelle en historie mellom låtene, HOLD kjeft! Det er (stort sett) et poeng i det han prøver å si.
- Hvisking? INGEN god idé. Det høres om mulig enda mer irriterende ut enn noen som snakker høyt… tenk på hvor komisk det virker når Homer Simpson forsøker å hviske… akkurat slik høres du ut. AKKURAT slik…
- Hvis mobiltelefonen din ringer, IKKE ta den! Slå av! Du skulle uansett slått av telefonen før konserten startet.
Hvis du allikevel må svare, (det kan jo være din kone som gir beskjed om at fødselen har startet?), gå UT av lokalet. For all del ikke snakk høyere og høyere for å overdøve artisten…. til slutt klarer du nemlig nettopp det… (jfr: svensken som satt ved siden av meg på Lars Winnerbäck på Bergenfest 2005)
- Hvis store deler av lokalet snur seg med jevne mellomrom og stirrer stygt på deg, og/eller hysjer på deg gjentatte ganger; ta et hint og HOLD kjeft!
Hvis du er så full (eller er sammen med noen som ER så full) at slike hint ikke oppfattes: gå HJEM! Eller ta ansvar og sørg for at din alt for fulle venn går hjem.
- Hvis du er på en sittekonsert, IKKE reis deg opp hele tiden.
Du irriterer da alle bak deg. De har også betalt for å komme inn, og vil heller se artisten du sperrer utsikten til, enn ditt bakhode…
Generelt kan vi oppsummere:
Hvis navnet ditt IKKE står trykket på konsertbilletten ELLER konsertplakaten, så er det et tydelig tegn på at du faktisk skal være STILLE mens konserten pågår.
Hva skal vi andre se etter, hvis vi vil prøve å unngå disse menneskene?
Før konserten kan man ta en titt på lokalet, og hvis man ikke er tilordnet faste plasser så kan man til en viss grad unngå Skravlerne ved å se etter noen enkle faresignaler:
- – Gjenger av middelaldrene kvinner som alle nipper til sitt glass rødvin og allerede før konserten starter har tilegnet seg et lydnivå som gjør at de høres over alt.
Hvis disse i tillegg sitter kliss inntil scenen så har man et problem.
(jfr. gjengen med godt fulle, middelaldrende damer som satt på bordet foran meg på Mary Gauthier på Garage)
- – EN full trønder i en gruppe med lokalbefolkning.
Denne vil raskt prøve å skjule sin hjemlengsel med å slenge rundt seg høylydte kommentarer om alt han vet (eller i store tilfeller tror han vet) om artisten.
(jfr: trønderen med pipestemme som stod bak meg på Lars Winnerbäck på Kamelon)
- – Gjenger av fulle ungdommer (eller gjerne også voksene) som tydelig har vært på vorspiel der de har spilt den mest kjente plata til artisten de er på konsert med.
Allerede før konserten synger de i vei på den største hiten, og hoier og skråler høyt nok til å overdøve lokalets stereoanlegg.
- – Den litt sleipe fyren som har bestemt seg for å sjekke opp hun fine dama fra vorspielet, gjerne ved å kombinere flere av punktene over. Full skråling av den mest kjente hiten, forsøk på overdøving, høylydt forklaring av tekstene under gitarsoloer, og … ja, de fleste har vel sett poenget.
Hvis du befinner deg i nærheten av noen av disse menneskene, gjør ditt ytterste for å bytte plass…
Mary Gauthier sa det så fint når hun spilte på Garage, og de fulle damene på bordet foran scenen skravlet HØYT for at de skulle høre hverandre.
Frk. Gauthier lente seg ut over scenekanten og SKREK til den mest høylydte damen:
“HEY LADY!!!! Why don’t you try to SHUT UP!!!”
Applausen ville ingen ende ta, og det var stille fra den kanten resten av konserten.
Føler du deg truffet av noe av dette?
Tenk deg i såfall om en gang til neste gang du går på en forholdsvis akustisk konsert… velg heller et lokalt DeathMetal-band.
Din oppførsel har bevist at du uansett ikke er på konsert for tekstene sin del… og klarer man å overdøve et DeathMetal-band så er man trolig på rett sted til rett tid uansett.
(tidligere publisert på nrk.no/herreavdelingen)
