Oppfølgeren til Black Raven er kommet. Innspillingene er gjort hjemme hos Israel Nash som har produsert platen. Høsten 2013 turnerte Israel Nash Gripka i Sverige og Norge. Ellen Sundberg var med i reisefølget som forband.

Den talentfulle jenta fra Bjärme har byttet bort strekkoder og ICA-uniformen med kassegitar og hatt, og det er bra. Det skjuler seg nemlig et talent med orginalitet og spesiell stemme i denne dama.

Det som griper en med White Smoke and Pines er det voldsomme lydbildet. Inni alt dette hører man henne, hennes stemme og orginalitet. Heldigvis har dette blitt en Ellen Sundbergplate og ikke en ny Israel Nash Gripka-plate. Mange produsenter lager gjerne sin musikk ut av andres musikk, og det har heldigvis ikke skjedd her.

Forsmaken til denne plata fikk vi allerede i fjor med Ep’en Headlights og den låten er det også ryddet plass til her. Den er en av mine favoritter på plata. To andre låter jeg vil trekke fram er åpneren «What is Life» og selve rosinen i pølsa, nemlig den suggerende countryrockeren «Vägen är Läng (The Road is Long)» hvor hun flettter litt svensk inn i den engelskspråklige teksten. Sistnevnte blir garantert en låt jeg vil huske fra 2015.

Platens styrke er jo at dette er orginal låtskriverkunst som krever mye av lytteren. Den trenger noen runder på spilleren. Gradvis fanger man inn alle detaljene i denne store musikken. Det er mulig de norske jentene slår de svenske i skisporet, men bak en kassegitar og en mikrofon er det rått parti den andre veien.

Jeg håper hun får mulighet til å skinne fra noen norske scener denne våren, for det har hun fortjent. Vi snakker om et åpenbart talent i begynnelsen av 20-årene. Hennes reise mot stjernehimmelen har begynt. Gi plata en sjanse.

[youtube]https://youtu.be/XuXPX1MCn08[/youtube]

 

SHARE
Forrige artikkelFem år siden Hør nå… hør nå åpnet sine digitale dører
Neste artikkelAmy Speace – That Kind of Girl
Jeg heter Terje Hanstad og er 45 år bosatt på Ringebu i Gudbrandsdalen. Jeg har vært glad i plater så lenge jeg kan huske. Jeg husker at jeg bladde som besatt i eldre brødres samlinger, og etterhvert ble man en ivrig kjøper selv. Musikalsk har jeg mange bein å stå på. Jeg liker country og soul. Jeg må si jeg er blitt et lite retrohode som heller leter tilbake i tid enn å sjekke nymotens greier. Favorittplater: 1.The Rolling Stones - «Exile on main street» 2. Bob Dylan - «Desire» 3. Van Morrison - «Moondance» 4. The Band – «The Band» 5. The Beatles - «Rubber soul» 6. Gram Parsons - «Grievous angel» 7. Son Volt - «Trace» 8. Solomon Burke - «Don't give up on me» 9. Neil Young - «Rust never sleeps» 10. Gene Clark - «No other» 11. Grateful Dead - American beauty

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here