For litt siden fikk jeg en «ydmyk oppfordring om å gjenopplive singlefredag-spalten» fra en vis mann. For noen dager siden fikk jeg nok en – litt mindre ydmyk – oppfordring fra en annen, minst like vis mann.
Men den sterkeste oppfordringen har jeg fått fra et kobbel fantastiske artister som enkelt og greit har oppfordret ved å gi ut noen nesten unødvendig fine singler den siste tiden. Så her følger en liten bunke av noen av mine favorittsingler.
Aller først:
Benedicte Brænden – Heartbreak
Vi hadde et hyggelig møte med Benedicte under årets Forvitnelege Festival. Noen lange samtaler om musikk, både bak og foran kamera, der hun røpte litt om hvordan den nye platen vil bli. Og nå er singelen «Heartbreak» ute for å sementere det inntrykket vi fikk. Deilig, velspilt, til og med litt småfunky. Velskrevet og med alle elementer for å bli en livekiller.
Signe Marie Rustad – Hello It’s Me
Signe Marie Rustad slipper endelig ny musikk, og det hun deler med oss aller først er en deilig liten poplåt – produsert av Signe og Kenneth Ishak.
«Hello It’s Me» har nok Beatles i seg til å fortrylle den mest innbarka Lennon/McCartney supporter. Live er Signe Marie Rustad noe av det aller beste jeg har sett. Og nå tror jeg til og med hun har løftet seg enda noen nivåer på plate, om vi skal dømme etter de uimotståelige tonene fra «Hello It’s Me» som er ute på Die With Your Boots On Records i dag.
Ingvild Flottorp – Like a Child
Stjerneskuddet Ingvild Flottorp har sluppet to singler i det siste, etter at hun debuterte med et brak med It All Seems So Clear i 2021. Et av våre favorittalbum det året. Hun har utviklet lydbildet sitt litt, det er litt mer trøkk og råskap i bunn, med en gitar som vrenger seg rundt hele låten på deilig vis. Forrige single, «Here I Go» hadde et mer neddempet uttrykk, så vi mistenker at vi kan ha nok en perle i vente når det nye albumet kommer.
Unnveig Aas – Falling From Grace
Unnveig Aas slipper platen Phases 14. oktober, og singelen «Falling From Grace» handler i følge presseskrivet om «å miste troa på seg selv fordi man ikke klarer å kvitte seg med tanker om at man ikke er bra nok». Ikke akkurat ukjente følelser for noen av oss. Jeg får en litt Fairport Convention feel av den Pål Brekkås og Ida Jenshus-produsete låten, og vi aner at det kan være nok en innertier fra Unnveig på vei når Phases deles med folket om noen korte uker.
Herr Nilsson – She Loves You
Herr Nilsson slipper platen Sun Sets In Skuteviken 12. november, og fristet oss med perlen «Old School» i sommer. Nå slipper de den nye singelen «She Loves You» – en låt som de sier handler om livets store spørsmål vis. hverdagens grå gjøremål. Det hele er umiskjennelig Herr Nilsson, men samtidig bringer det bud om litt mer struktur, litt større lydbilde og aldeles deilig popmusikk. De er et band som ikke er redd for å slippe seg løs og utfordre seg selv. Vi gleder oss til platen!
Love Dance – Parallel Lines
Kultbandet Love Dance fra Bergen slipper til alles overraskelse (kanskje til og med deres egen), singelen «Parallel Lines», på Too Good To Be True Records. En snaskens liten indiepop-låt som viser hvorfor dette bandet har statusen de har i Bergens undergrunns-musikkmiljø. Sannsynlighet for at gamle Smiths-fans vil falle pladask er relativt tilstede…
Sam Outlaw – Pink Paradise
Sam Outlaw er på vei til Norge, og skal spille et knippe konserter. I den anledning hadde jeg en prat med en kompis – la oss gi ham dekkavnet «Beinet» for hans egen sikkerhet. Vedkommende uttalte «Han er ikke country lengre, gidder ikke ta turen». Sam Outlaw har vel egentlig aldri vært country. Kanskje litt, men ikke mye. Og aldri mindre enn nå. For Pink Paradise er en av de fineste, mest fengende, dansbare og livsbejaende poplåter jeg har hørt på mange mange år. Jeg GLEDER meg til den kommende platen, og oppfordrer alle til å oppsøke konsertlokaler for å få med seg denne fantastiske artisten.
Caitlin Rose – Nobodys Sweetheart / Black Obsidian
Den platen jeg gleder meg mest til for tiden, er Caitlin Roses kommende album CAZIMI som slippes 18. november. Det er straks 10 år siden hun slapp sitt forrige album, The Stand-In, et av mine favorittalbum som jeg fortsatt spiller jevnlig. For litt siden kom singelen «Black Obsidian». Og nylig slapp hun «Nobodys Sweetheart». Og jeg er solgt. Dette låter bedre enn jeg hadde turt å håpe på, og følger resten av albumet opp så har vi et av årets album på våre hender før året er omme…
Johbru – Bare du og me (når natta er over)
Fantastiske John John Bruseth har sluppet mer musikk siden vi snakket om ham sist, og det lover jeg å komme tilbake til. Men først anbefaler vi den perfekte «Bare du og me (når natta er over)». Det er noe med stemmen til John John så er så ekte og inderlig, at det går RETT i hjertet på meg hver eneste gang. To linjer, så har jeg gåsehud over hele kroppen og musikksaligheten legger seg som et varmt, deilig pledd over en enkel sjel.
Fangst – Nye vinger / Lola
Det er en stund siden Fangst slapp singelen «Nye vinger» med ekstrasporet «Lola», men det kan ikke skrives NOK om landets tøffeste og beste rockeband, så vi løfter frem disse to godbitene slik at alle får det med seg. Her er det bare å sette på låtene, slenge seg i veggen og deretter holde seg fast mens rommet spinner rundt i rein eufori. Rock’n’roll altså, det er sånn det skal låte!
Kropp – Mitt dumme lille liv
Når Hvitmalt Gjerde ble oppløst, så havnet Johannes Fjeldstad i Fangst, og bassist Håvard Bakke havnet i Kropp. Kropp har sluppet et knippe brillefine singler som ligger litt i retning av Hvitmalt Gjerde, men som har litt mer pop i steget. Uansett – deilig låter det. Siste single er «Mitt dumme lille liv».
