Som entusiastiske fanebærere for Americanasjangeren i Norge, så har vi siden 2010 sett flere og flere norske talenter dukke opp på den norske americanascenen. Helt siden den såkalte “Rootsbølgen” på 90-tallet, da man smart nok døpte om country til Roots for å gjøre det spiselig for et bredere publikum – så har den norske scenen utviklet seg og skapt et eget sound.

På samme måte som det i Bergen vokste frem band i den tredje “Bergensbølgen”, så har miljøet for Americana i Norge eksplodert de siste årene. Salige Buckley’s skal ha en del av æren for å etablere en scene der talentene faktisk fikk slippe til, og en stor del av æren må gå til Die With Your Boots On som underveis har fanget opp alle individualistene og lagd et kollektivt MILJØ som i sin tur inspirerer nye, unge artister til å vise frem låter de har skrevet. Og det at det finnes et faktisk miljø fullt av eksepsjonelle musikere, låtskrivere og entusiaster som heier og er sprekkeferdige av spilleglede og ønsker å bidra betyr naturligvis enormt.

Og noe av resultatet av å samarbeide og heie på hverandre ser vi når Ingvild Flottorp debuterer med It All Seems So Clear.

Som en del av søskenflokken Flottorp fra Åmli så var det kanskje ikke så overraskende at også Ingvild var musikalsk. Søsknene Johanne og Tobias spiller i bloggfavoritt Ruby Red & The Moonshine Brothers, dessuten spiller Johanne i The Northern Belle, som bare blir bedre for hver plate. Og hun har også fått hjelp av musikere fra begge de nevnte, samt Orions Belte, boy pablo og Darling West. Dessuten medvirker Live Miranda “Louien” Solberg og Malin Pettersen.

Det musikalske skal dermed være ivaretatt, men det hjelper naturligvis lite med flinke musikere om materialet ikke henger sammen. Og der imponerer den 22 år gamle Flottorp. Dere har jo møtt henne gjennom et knippe singler den siste høsten, vinteren og våren – men det er en lang vei fra å lage 2-3 gode låter til å fylle en hel plate med nok materiale til å holde på oppmerksomheten bortskjemte plateskribenter.

Og jeg må si jeg har storkost meg med denne platen. Som jeg har nevnt tidligere så har Ingvild Flottorp kommet langt i å etablere seg et eget uttrykk. Det er naturligvis tydelige inspirasjonsmomenter fra nevnte band som Darling West og The Northern Belle og Malin Pettersen. Men den Tobias Flottorp Heltzer-produserte platen har gjort de riktige tingene, og latt låtene bestemme.

Her er ingenting presset inn i et format eller et satt lydbilde, låtene har selv fått bestemme hvor de ønsket å gå – og derfor får vi alt fra norsk folkemusikk, til skikkelig saftig honky tonk og tex-mex inspirerte toner.

Det er likevel stemmen til Ingvild Flottorp som er stjernen på denne platen. Den er tidligere beskrevet som et sted mellom Iris DeMent og Kate Bush med countryknekk. Og jeg husker at det første som slo meg da jeg hørte den første singelen var Kate Bush. Men igjen, gode musikere og en fantastisk stemme hjelper naturligvis lite hvis tekstene ikke funker. I hvert fall i denne sjangerne. Det er dessverre ikke regelen i en bunke andre sjangere jeg kan nevne.

For Ingvild Flottorp skriver godt i tillegg. Tekstene er ofte hverdagsrefleksjoner, både rundt menneskers reaksjoner, egen situasjon og funderinger rundt tanker og følelser.

Jeg liker måten åpningslåten og tittelsporet “It all seems so clear” rammer inn de andre låtene på og allerede der finner vi linjer som treffer.

Will the blue sky ever come through,
if we all were shining stars

Andre låter jeg må trekke frem er den Northern Belle-inspirerte “(At Least I Got To) Stay Around”. “I’ll Be Allright”, med storesøster Johanne på fele er et av platens sterkeste spor, både temamessig og melodisk. Den aldeles herlige countrylåten “A Part Of Me” er en perle, der duetten mellom Ingvild og Malin Pettersen gir deg lyst til å slå hjul av ren glede.

“Home” handler om å finne seg sin egen vei ut i verden, og har nok honky tonk-elementer til å glede selv den særeste Nashvilleborger. Vestkystrockeren “In A Race” vil treffe alle som liker gitarrock og deilige riff som umiddelbart maner solen frem fra en overskyet himmel.
“Not Anymore” fortjener også å nevnes, spesielt fordi pedal steel gitaren er særdeles fremtredende. Men teksten er også verdt å dykke ned i, der den utforsker livets viderverdigheter og hvordan små ting kan bli store.

It All Seems So Clear har blitt en imponerende debutplate. Velprodusert, velspilt, velskrevet og et gjennomført kvalitetsprodukt. Nok en fjær i hatten for Vestkyst Records, og nok en fjær i hatten for Norge og det norske Americanamiljøet. Med USA snusende i kulissene rundt flere av våre etablerte band og artister så er garantert Ingvild Flottorp på radaren til flere der borte.

DU kjøper den naturligvis på vinyl i Big Dippers nyoppussede nettbutikk.

Og nå ER det faktisk håp om å få oppleve disse låtene live om ikke så alt for lenge. Tenk på det da, dere. Vi skal få gå på KONSERTER igjen!

(Alle foto: Bea Valand)

Forrige artikkelFredagsvideo: Vandoliers – Waiting on a Train
Neste artikkelI&I
Rune Letrud
Jeg mener at livet er for kort til å høre på dårlig musikk. Og vil heller anbefale GOD musikk, og har som mål å anmelde musikk jeg LIKER, istedenfor å skrive slakteanmeldelser for å få ut innestengt aggresjon over egen utilstrekkelighet. Noenlunde fast plass på spillelista: Elvis, Bob Dylan, Neil Young, Reckless Kelly, The Rainmakers, American Aquarium, Sons of Bill, Lars Winnerbäck, Tom Petty, Todd Snider, Son Volt, Ryan Adams, Drive-By Truckers... Topp 3 på spillelista: Bob Dylan, Elvis, Lars Winnerbäck. Faller alltid tilbake på disse når jeg går lei av å prøve å finne diamantene i kullbingen. Noen favorittskiver: Son Volt - Trace Bob Dylan - Blood On The Tracks Neil Young - Ragged Glory Lars Winnerbäck - Södermarken Chip Robinson - Mylow Kasey Anderson - Nowhere Nights Paul Simon - Graceland Drive-By Truckers - Dirty South Ryan Adams - 48Hours The Backsliders - Throwin' Rocks At The Moon

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here