Vanligvis havner EPer under 6 låter i singlebunken, i kategorien “Singler og EPer”, men noen ganger slippes det altså noe så kataklysmisk fint at vi bare må la den skinne for seg selv.
Jeg skal først og fremst innrømme at jeg – første gang jeg fikk tilsendt pressematerialer på denne platen, lurte på hvorfor de hadde navngitt prosjektet l&l (altså liten L og liten L), men innså etterhvert at jeg nok burde bruke brillene mine ofter enn jeg gjør. For bandet heter naturligvis I&I, som i Dylan-låta I & I.
De består av Aleksander Austad Wiig på vokal og gitar, Anne Mette Hårdnes på vokal, bass og tangenter og David Solberg på bass. Anne Mette kjenner vi naturligvis fra Sweetheart, som nylig fikk en av historiens mest fortjente Spellemannpriser. Wiig kjenner vi fra Dingus, så man skulle jo tro at vi fikk et knippe låter et sted mellom de to nevnte.
Men I&I har gått i studio med Henning Solvang og Peter Olofsson fra Brut Boogaloo – og da vet vi jo hvordan det må gå… når de dessuten får selskap av Christer Engen, som har rocka med både Turbonegro, Big Bang og Euroboys så aner dere at det vi har i vente er energi!
Den selvtitulerte EPen trøkker igang med en stadionrocker i låten “Tonight”, som allerede ligger på topp på alle hitlistene i mitt parallelle musikkunivers der verden har mye bedre smak enn det som er tilfelle her alle dere andre tilbringer det meste av tiden. Vi snakker to minutter og to sekunder umiddelbar brillianse, der den tostemte vokalen til Wiig og Hårdnes bare er ett av elementene som løfter dette. Perkusjonen til Engen, og den enorme trøkket i låten er det som virkelig gir den effekt – til tross for at lydbildet er mikset veldig sparsomt og overraskende smalt for å gi den effekten.
“Your Command” er en saftig Heartlandrocker som minner meg om så mye der ute, her er det litt Neil Young, Blue Rodeo, Tom Petty, deLillos (anno ca 93-98), Warren Zevon og så så mye av det vi liker. Alt mikset perfekt sammen til en låt på topp av en velskrevet tekst om starten på et forhold.
“One Way Out” henter litt Byrds og Roger McGuinn, og strør på litt George Harrison og forteller en historie om å føle seg fanget og innestengt. I et forhold, i eget liv, i seg selv.
We were lovers, and we were friends.
But it was always a dead end.
Years of pretending and years of ache.
Years of ache for someone else.
Siste låt “Loveless State of Mind” er en slik låt som bare svever avsted og finner sin egen vei inn i underbevisstheten din. En tekst om å være på nippet til å miste fotfestet, i det man prøver å finne ut av et forhold som kanskje ikke ble det man håpet. Det slo meg første gang jeg hørte denne at det kunne vært en låt fra vår venn Anders Dahlbergs notatblokk, og det er et reint kvalitetsstempel i min bok.
Vi ønsker oss mer fra denne gjengen her, inntil videre får vi kose oss med EPen I&I på repeat. Ute nå på Mother Likes It Records!