Du får vente til fre’ddan, sa reklamen en gang i gamle dager. Og fredag har jo blitt den store slippedagen, på godt og vondt. Alt slippes samtidig, og det meste forsvinner samtidig i mengden. Så vi prøver i denne spalten å løfte frem noen av våre favorittsingler fra de siste fredagene.
Nick Nace – Last Call
Først ute er vår joviale kanadiske venn Nick Nace. Sammen med gitarist og produsent Steven Cooper blåste han støvet av Patrick Sweaneys gamle 4-spors opptaker, sporet opp noen uåpende Maxell kassetter, og satte igang innspillingen av noen låter som dykker dypt ned i en sjel og et hjerte som på det tidspunktet var kraftig preget av både pandemien og et tøft brudd som har satt spor.
“Last Call” har blitt en mørk og dyster låt om den siste tiden i et forhold som er i full gang med å revne. Velskrevet, og velspilt. Og stemmen til Nace blir jo aldri feil, særlig når mørket kommer krypende inn fra krokene.
Olav Risan – Grateful
Olav Risan har laget musikk med Drolsum Stasjon i en årrekke, men nå står han på egne bein som soloartist. Med seg som produsent har han fått Daragh Wearen, som vi kjenner som produsent for Anders Dahlbergs monumentale Street Serenade, og som medlem i hans band The Serenaders. Den i overkant musikalske Wearen tar seg også av bass, gitar og trommer på platen, mens Christian Nordby spiller gitar og korer, Øyvind Kløve Kjernlie spiller pedal steel og Risan selv synger og spiller gitarer.
Det er lovende toner fra Risan, som nå plasserer seg i et mer Americanalandskap, og produsent Wearen har forstått at han må la pedal steelen få tilstrekkelig plass til å få spille i Torbjørns Konserthall igjen. En god forsmak på platen som vil komme på FAJo i løpet av året.
John R. Miller – Faustina
Du slette tid som jeg gleder meg til John R. Millers kommende plate. Ny single er ute idag, som har tittelen “Faustina”. En låt han sier han skrev for en del år siden, da han kjempet mot demoner og avhengighet. Og altså dere.. den stemmen hans. Det OSER livserfaring fra en mann som har sett livet fra skyggesiden. Jeg simpelthen elsker den stemmen. Og så pedal steelen til Russ Pahl da. Og denne teksten! Her har jeg alt jeg trenger…
JP Harris’ Dreadful Wind & Rain – Closer to the Mill
Sammen med kompis Chance McCoy har hedersmann og Nashvilles beste Jambalayakokk JP Harris laget en plate tuftet på amerikanske musikktradisjoner fra Appalachia fjellene.
Før JP startet som musiker, så bygget han fretless-banjoer, og på denne låten trakterer han en fretless banjo mens Chance McCoy tar seg av fela.
Den kommende platen har fått tittelen Don’t You Marry No Railroad Man, og er reinspikka old time, appalachian stringband musikk. Slippes 25. juni.
Innspilt i et gammelt skur på eiendommen til McCoy på et avsides sted langt oppe i fjellene i West Virginia, så har omgivelsene tydelig inspirert.
Forhåndsbestilles på JPs Bandcamp.
The Wallflowers – Roots and Wings
The Wallflowers er endelig tilbake, og friskere enn noen gang – om vi skal dømme etter den herlige singelen “Roots and Wings”. Mer lik sin far for hver dag som går, så er Jakob Dylan i front en frontmann ethvert band kan drømme om.
Kasey Anderson – Heavy Heart / Mylow
Vår venn Kasey Anderson slipper to coverlåter på singelen “Heavy Heart” / “Mylow”.
“Heavy Heart” er en låt fra You Am I, og “Mylow” er tittelsporet fra Chip Robinsons monumentale soloplate Mylow. Det kommer straks mer musikk fra Anderson, så følg med!
Lakely – Hindenburg
Svenske Lakely er straks klare med albumet Cold War, og teaser oss nå med singelen “Hindenburg”, som prøver å sette ord på utfordringene med å få en venn som kanskje er litt lite gjennomtenkt i handlingene sine, til å se mønsteret – og prøve å få til en liten endring.
Lakely er Anna Edström og Jonas Rudolf, som fant ny musikalsk inspirasjon gjennom et år i Nashville – der de utdannet seg innen musikkproduksjon og møtte flere av sine musikalske helter.