Haakon Ellingsen ble jeg først oppmerksom på gjennom prosjektet The Last James i 1993, da han sammen med Lars Pedersen og Lars Lillo Stenberg lagde en aldeles fortreffelig pop-plate som vi skrev om i Frem Fra Glemselen for noen år siden.
Nå har han tatt med seg låtene sine inn i studio hos en av mine favorttprodusenter, Kyrre Fritzner. Som gjennom Rambelins lagde to av de aller aller beste Americanaplatene som Norge hittil har sett. Lenge før det var noe som het Americana.
Tilfeldigvis slang også en av mine andre favorittprodusenter, Jørn Christensen, innom med gitaren sin. Det samme gjorde Lars Lundevall. Og så kom Maria Moe og Jan Bertelsen innom – og dermed ble My Purple Dress en skikkelig godbit der Ellingsen og Fritzner virkelig har utfoldet seg.
De har bygget omfattende lydtepper som rammer inn Ellingsens tekster og melodier. I rommene, skyggene og litt på sidene hører vi Christensen og Lundevall – men dette er så til de grader de to førstnevntes produkt.
Det legges ikke skjul på en temmelig omfattende fascinasjon for The Beatles, hverken i presseskrivet eller i lydbildet. Men andre inspirasjonskilder som nevnes er Donovan, Nick Cave, Pete Townsend og Roger McGuinn.
Inspirasjonskilder eller ikke, dette er Ellingsens visjon, og jeg må bare få si at denne platen er en ren fryd å lytte til. Har man i tillegg en mer eller mindre usunn fascinasjon for britisk popmusikk fra tidlig 60-tallet og frem til The Beatles la inn årene, så vil man finne en veritabel knaggrekke å utforske.
Ellingsen og Fritzner spiller omtrent alt som er mulig å spille på denne platen, og mellom seg deler de (og hold dere fast); bass, elektriske og akustiske gitarer, trommer, perkusjon, tangenter, munnspill, irsk fløyte, irsk bouzouki, charango og banjo.
Lydbildet er som nevnt særdeles britisk, og noen av høydepunktene er den aldeles herlig livsbejaende “Happy To Do It With You”, den neddempede og vakre “Words”, monumentale “Feels Like You Left Me” – som Number Seven Deli gjerne kunne laget i sin tid, og ikke minst den supersjarmerende “Enough For Two” som virker å være en veldig tidlig Ellingsen-demo.
Nevnes må naturligvis også åpningslåten “Sorry”, som i mitt parallelle og mer rettferdige musikkunivers (der jeg ofte oppholder meg inne i hodet når ting blir for slitsomt her i den virkelige verden), er allerede en verdenshit med over 700 millioner avspillinger på en streamingtjeneste som betaler ut en krone pr stream.
Kjøpes på vinyl hos BigDipper
