A-11 har en spesiell status i norsk countrymiljø, der de som husband på Oslo Opry har backet det som kan krype og gå av stjerner og nykommere fra inn og utland.
For noen år siden ble Tore Andersen fast vokalist i bandet. Andersen hadde hatt en omfattende karriere, der han hadde spilt sammen med “alle”, og skrevet låter for en rekke av landets mest populære country- og roots-artister.
Samarbeidet fikk en tragisk slutt når Andersen brått døde i desember 2015. Forarbeidet til denne platen var i gang, men planen om å gå i studio ble naturlig nok lagt på is.
Andersen hadde skrevet et knippe låter, og bandet følte nok etterhvert på at de skyldte både seg, verden og Andersen å fullføre prosjektet. De hentet inn en av Andersens favorittvokalister i Malin Pettersen – og det er nok det smarteste de kunne gjøre. På den måten bryter de litt med det gamle soundet, og fremstår som revitalisert og unike. Pettersen var klar, men måtte først prioritere en fødsel før opptakene kunne starte.
Som en venn av meg, som mentalt bor i Nashville når han ikke er der fysisk, kommenterte etter å ha sett videoen: “Sånn musikk finner du nesten ikke i Nashville en gang.”.
Og der tror jeg det ligger noe sannhet. For den genuine, såkalte “vintage” eller “retro” countrymusikken som ble levert i honky tonker over hele USA på 50-tallet er bortimot utryddet. Og når man prøver å gjenskape det blir det enten dansebandflaut, fryktelig over-the-top, eller rett og slett bare fryktelig flatt og pinlig. Vi har utallige eksempler på akkurat det, spesielt her hjemme.
Men A-11 treffer planken nesten perfekt. Og nøkkelen tror jeg ligger i Malin Pettersen, som sammen med det tighte og genuine bandet gjør noen av sine beste prestasjoner på plate noen sinne.
Tittelsporet “This Memory Is On Me”, “Left of Lonesome” og “Sweet Dreams” – som alle er Tore Andersen-originaler er gode eksempler. Dette gjøres IKKE bedre i Nashville, eller noe annet sted. Det er ikke uten grunn at Sturgill har hentet gitaristen Laur Joamets fra Estland.
Totalt sett så er det originalene som fungerer best på denne platen. Tore Andersens fire låter, Malin Pettersens “Honky Tonk Blues” og “You Said You’d Leave”. Samt duetten på Ivar Brynhildsens “Blue Skies and Rain”. Og ikke minst Roy Lønhøidens “Cheapest Honky Tonk In Town” – der han også synger lead. Vi kan ikke annet enn å glede oss til Roys bebudede engelskspråklige plate… Nevnes må også de to instrumentalene: Tore Blestruds instrumentale “Late Night Waltz” og Ian F. Johannesens “Do Rich Or Die Trying” som er glitrende eksempler på hvor bra dette bandet er, og ikke minst at pedal-steel er det tøffeste instrumentet på jorden.
Totalt sett så kan vi glede oss over en perfekt match mellom A-11 og Malin Pettersen, og en plate som er en hyllest til Tore Andersen. Bandet selv sier at en plate som ble påbegynt i sorgen over en kjær venn som forlot dem, så ble den fullført i gleden over et nytt liv som ble skapt.
Sjekk ut A-11 på Facebook. Platen er tilgjengelig på alle digitale plattformer.
