Christine Sandtorv er ute med en single/ep med tre låter. I utgangspunktet skulle denne omtalen være en del av ukens Singlefredag, men så tok det litt av…
Hun har gitt prosjektet navnet «Lyden av et år – Q1», og vil gi ut låter hvert kvartal gjennom 2022. De tre første låtene heter «Januar», «Februar (Papir)» og «Mars (Bedreviteren)». De fleste kjenner jo Christine fra Ephemera og fra barneplatene i «Stjerneteller» – serien, som i oppveksten var mine barns absolutte favorittplater – og ikke kan anbefales nok for både barn og voksne.
Men hun har også gitt ut to fine viseplater, og det er i skjæringspunktet mellom disse at hun nå begir seg ut på prosjektet Lyden av et år. Noe av det som gjør Christines barneplater helt unike er måten hun tar barna på alvor, og forenkler og skriver om voksne temaer med en stemme og med ord som barna forstår. Og heri ligger nøkkelen til utviklingen hennes som tekstforfatter – for et eller annet sted i prosessen har hun lært noe som så alt for mange mangler – nemlig det å lage bilder og forklare følelser på en måte som alle kan relatere seg til og forstå, uten at det blir svulstig og belærende.
Når min kone skal ha hjelp med noe som er alt for teknisk eller nerdete på EDB-maskinen, bruker hun å si «forklar det som om jeg var et barn». Og der tror jeg det ligger. På «Lyden av et år» så har Christine snudd barneplatene på hodet. Hun snakker til oss som vi var barn, men med voksne ord og på en voksen måte. Det er forenklet, men likevel med dybde. Og det er gjort så gnistrende godt. La meg demonstrere: i låten «Februar (Papir)» – som handler om å bli plaget av andre, der hun sammenligner personen hun synger til med et papir – og beskriver hvordan du blir krøllet sammen «som et brev som ingen leser eller sender». Og så den tilsynelatende enkle (som er alt annet enn enkel), men så fantastisk vindunderlige linjen: «en strek uten blekk, kan óg være vond å få vekk». Dette er kunst. Enkelt på overflaten, men med lag på lag av innhold som du må forholde deg til. Og når du (kanskje) kommer til kjernen så ligger det så enormt mye i de tilsynelatende enkle ordene du fikk høre.
«Januar» er en følelse. Følelsen av januar, snø, stillhet, kulde og presentert på en måte som gir deg lyst til å krype under en god varm dyne og bli der til våren kommer. Måten strykerne beskriver snø som faller er forbilledlig, og det hele er en oppvisning i å legge følelser inne i melodier.
«Mars (Bedreviter)» er en råtass av en låt, og virkelig en tekst som oppsummerer dagens tilstand i samfunnet – der hele verden er mer polarisert enn noen sinne i moderne tid. Den er et forsøk på å forstå en bedreviter, men samtidig et forsøk på å komme bedreviteren i møte for «kanskje mener vi det samme? Kanskje vil vi samme sted?»
Vi gleder oss til Q2, Q3 og Q4.
