Det er fristende å åpne denne omtalen med å si “Darrin Bradbury har blitt voksen”. Men vi vet jo at han heldigvis ikke har det. Han freser fortsatt rundt i East Nashville på en liten moped, et skateboard eller et eller annet lite på hjul i skummel fart. Og maler. Mye.
Men Artvertisement viser på alle måter en modnere side ved låtskriveren Darrin Bradbury. Jeg hadde gleden av å tilbringe flere dager sammen med Darrin da han besøkte Norge for første gang i desember 2019. Meget stolt over at han hadde overvunnet angsten for å fly, og kommet seg først til England så til Norge. Men samtidig lå den samme angsten tett under overflaten, og derfor oppsøkte han også hjelp for å få orden på tanker og tvangstanker når han fikk OCD og PTSD diagnosen i fjor. Darrin er en gjennomført nydelig fyr, og har vært veldig åpen om sine utfordringer på Instagram.
Mens han var i Norge snakket vi mye om tidligere plater, tidligere band, og ideer han hadde for den nye platen. Han delte villig vekk demoer, og var både spent og litt nervøs for på dele låter som han forventet ville løfte et par øyenbryn hos de som forventet en ny plate fra tulle-og-tøyse Darrin. Heldigvis bestemte han seg for å skrive låter i en litt ny retning, for selv om humoren fortsatt er der, så er den ikke lengre poenget. Darrin tar steget ut og frem som historiefortelleren Darrin Bradbury. Som tenkeren Darrin. Som kunsteren Darrin. Som den ærlige og åpne Darrin.
Og med Artvertisement slipper han sin hittil beste plate, og et av årets aller fineste album. Flere av låtene var en del av settet hans i Norge, og en av låtene er til og med skrevet i Norge. Men mer om det senere.
Han åpner med en av sine aller beste og sterkeste låter, “Field Notes from a College Town”. I 2017 hadde vi besøk av ham i Dust of Daylight Sessions, og han spilte omtrent hele albumet Talking Dogs and Atom Bombs. I 2019 kom han tilbake på besøk, og vi fikk høre blant annet “Field Notes” og “Busted World” som du også finner på denne platen.
Og “Field Notes from a College Town” er en maktdemonstrasjon i låtskriverkunst, der det første verset er et vers enhver låtskriver ville gitt høyre hånd for å lage. Måten han deretter spinner historien på, og er observatøren som har fått med seg alt – er forbilledlig. Hvem SYNGER setninger som inneholde ord som rapid revitalization og widening inequity?
Why you gotta be so serious kid?
Yeah you are where you are,
and you live where you live.
You know everybody’s got some poem,
about a sparrow perched on a dumpster,
in an alley, in some city.
Experiencing rapid revitalization and growth,
at the cost of a widening inequity.
Hele låten er en fryd å lytte til, og teksten er en studie i herlige linjer og underlige sammenhenger.
Lydbildet på hele platen er noe helt annet enn vi er vant til fra den kanten, da han like godt samlet seg et godt gammeldags rockeband i studio for å lage Artvertisement. Han har hentet mye inspirasjon fra sine tidligere år som punkmusiker, og det svinger skikkelig på låter som “Artvertisement”, “XXYTOPLEFT” og ikke minst “Exile on Myrtle Beach”. Vi har skrevet om flere av låtene i tidligere singlefredager.
En av mine favorittlinjer fra Darrins hånd kommer fra låten “The Wedding Song”, som han spilte på flere av konsertene i Norge til stor jubel. Darrins musikk er jo som skapt for våre mørke sjeler.
Love is a lie
you tell yourself
to soften the blow
you’re dyin’ alone
“Pizza & Drugs” er en annen låt jeg elsker på denne platen. Darrin lener seg tilbake og bare forteller om ønsker og lengtende drømmer. Naturligvis brettet inn i Darrins forunderlige univers, men på en måte som gir en merkelig ro i sjelen. En av årets fineste låter dette.
Jeg nevnte at han skrev en låt på Norgesturen, og det er en av to som Spotify så elskelig har merket med sin teite “E” for explicit lyrics.
“15 Shovels” ble skrevet i kjelleren hos Arne Hjorth Johansen i Florø, i forkant av to konserter han organiserte på sine trakter.
På vei mellom Bergen og Stanghelle, og tilbake, kjører vi langs en mørk, svart fjord der fjellene stuper rett ned i sjøen. Jeg husker at han reagerte veldig på de omgivelsene, og når jeg sjekket inn underveis spilte han demoen han lagde i Arnes kjeller med veldig entusiasme. Der var både flytur, norske hav og angst og frykt med.
“15 Shovels” har blitt et av albumets aller sterkeste spor, med en særdeles fengende melodi, og heftige beskrivelser av de mørke dype fjordene, fyrtårn og skygger i hagen utenfor huset til Arne. Og turer frem og tilbake med bil over de verste og trangeste vestlandsveiene Arne klarte å finne. Angsten kommer tydelig frem i måten instrumentene desperat ramler overende mot slutten av låten.
“Those Beautiful Days” er en annen låt dere må sjekke ut, som er en skikkelig godbit av suggerende rytmer og velskrevne setninger. PunkerDarrin øser på og tøffer seg i “Busted World”, før “Mikey Shoulda Died” treffer oss som et lass murstein i hodet og en tanks i mellomgulvet.
Det er Darrin helt naken og akustisk, helt til… vel, dere skjønner det når dere hører.
Artvertisement har blitt Darrin Bradburys sterkeste album så langt, og viser Darrin fra en ny side som låtskriver og menneske. Selv om han mest av alt observerer andre, så deler han sin egen situasjon og sine private følelser på en helt ny måte. At han røffer det til løfter hele uttrykket, og vi kan ikke annet enn å anbefale denne platen på det aller sterkeste.
Kjøpes digitalt hos Darrin. På vinyl hos BigDipper.
