Det har vært et år der mange av våre helter har tatt sitt siste åndedrag og lagt i vei på reisen til evigheten. Tapet er ubeskrivelig over alle disse talentene og kunstnerne som ikke lenger er blant oss. Vi minnes elleve av dem her. Vi minnes de med ydmykhet, respekt og masse kjærlighet for alle små og store øyeblikk som vi har fått lov å oppleve sammen med de via musikken. Enten det har vært fra en scene eller en platespiller, så har de alle vært med å gi oss opplevelser i livet som for veldig mange har vært retningsgivende, trøstende eller bare pur moro.
John Prine (10.10.1946 – 07.04.2020)
Da nyheten om at John Prine hadde fått Covid-19 nådde verden, forstod man tidlig at dette var alvorlig for en mann med med Prines mangeårige skrantende helse. Men det var fortsatt like tungt å lese om hans bortgang på sosiale medier og høre det i nyhetene. John Prine var en låtskriver som var i stand til både å glede og trøste med sine ord og sin musikk. En bauta innen faget sitt. En som gav oss håp. En som viste hvor takknemlige vi har grunn til å være. En som elsket å fiske og plystre. En som ubetinget elsket alle rundt seg.
John Prine var umåtelig populær og elsket av generasjon etter generasjon av fans. Han var et ikon, et forbilde og en mentor for artister og låtskrivere i flere tiår. Han var en elsket bestefar, far og ektemann. De siste årene av John Prine sitt jordiske liv var preget av nok en renessanse av karrieren hans. Hans siste studioinnspilling, låten “I Remember Everything”, ble utgitt post mortem 12.juni.
Billy Joe Shaver (16.10.1939 – 28.10.2020)
Mannen som ingen trodde at kunne dø er borte. Han sang låten sin “Live Forever” på en slik måte at vi trodde på hvert ord, selv om betydningen kanskje var en annen. Willie Nelson har kalt han den beste nålevende låtskriveren og Willies’ låt “Hero” fra 2012 handler om han. Nå er han ikke lenger blant oss. En av Texas store sønner, Billy Joe Shaver, rakk å fylle 81 år før han noe uventet døde av hjerneslag.
Billy Joe Shaver ble for alvor kjent som låtskriver tilbake i 1973, da han på egenhånd fylte Waylon Jennings’ legendariske outlawcountryalbum Honky Tonk Heroes med sine låter. Billy Joe Shaver ventet alltid ved merchbordet for å møte sine hengivne fans. I en alder av 78 år gikk han på scenen og spilte et fullt sett med brukket nese og vrikket kne etter et alvorlig fall tidligere på ettermiddagen samme dag. Han elsket livet og fansen elsket Billy Joe. Nå er det tomt ved merchbordet, men akkurat som han selv sang – “I will always be around, Just like the songs I leave behind me”
Jerry Jeff Walker (16.03.1942 – 23.10.2020)
Jerry Jeff Walker var opprinnelig en folksanger fra New York som tidlig på 70-tallet bosatte seg i Austin, Texas, og ble en del av outlawbevegelsen som vokste seg stor på første halvdel av tiåret innen countrymusikken. Walker hadde allerede skapt seg et navn i musikkindustrien med hiten “Mr. Bojangles” og ble umiddelbart en lederskikkelse blant folksangerne i Austin. Guy Clark var en av de som fikk oppleve at Walker spilte inn låtene hans før han selv fikk sjans til å utgi de.
Walkers karriere er mangefasettert og godt dokumentert via albumutgivelsene. Hans definitive storhetsperiode må sies å være årene i Austin og Texas, hans album Viva Terlingua og Ridin’ High fra den perioden er begge album som skinner i musikkhistoriens lys. Walker har vært en stor inspirasjonskilde for mange musikere i generasjonene etter han og spesielt Todd Snider har vært spesielt involvert i Jerry Jeff sitt liv og virke. Jerry Jeff Walker ble diagnostisert med kreft i 2017 og døde som følge av sykdommen i år.
David Olney (23.03.1948 – 18.01.2020)
David Olney gikk ut av tiden på samme måte som han levde. Rolig, respektfullt og mens han gjorde det han elsket. Han trakk sitt siste pust på scenen, halvveis inn i sin tredje låt for kvelden. De rundt han trodde han bare tok seg en liten pustepause, fortsatt sittende med gitaren på fanget. Men Olney kjempet i virkeligheten mot et massivt hjerteinfarkt og livet hans stod dessverre ikke til å redde.
Olney var en av disse «musikernes musiker», som skrev låter som små perler i et ellers ensformig landskap. En som brydde seg om andre og som hjalp til der det var behov, spesielt blant unge talentfulle låtskrivere i musikermiljøet i Nashville. Med låter som “Jerusalem Tomorrow” og “Deeper Well” i kofferten som de aller mest kjente, har David Olney satt dype spor etter seg både blant venner, kollegaer og sitt publikum.
Justin Townes Earle (04.01.1982 – 20.08.2020)
Justin Townes Earle ble et offer for narkotikaens grep i tidlig alder og selv om han i mange år klarte å styre unna, var det allikevel en “accidental overdose” som skulle bli hans bane. Earle skrev låter som omhandlet utfordringene med narkotika i USA og det var da trolig også det svært potente og livsfarlige stoffet Fentanyl, som i uheldig blanding med kokain ble for mye å takle for Earle og hans helse.
Justin Townes Earle var eldste sønn av Steve Earle og hadde en bygget seg opp en solid musikerkarriere og en imponerende låtkatalog i løpet av de fjorten årene han var aktiv. Som låtskriver var han kompromissløs og skred til verket med større ærlighet bak ordene enn de aller fleste, I låten “Mama’s Eyes” tar han et brutalt oppgjør med sin fraværende far da han vokste opp. Det var slik han levde og slik han jobbet. Uten filter. Uten grenser. Vi vil alltid huske Justin Townes Earle for sin unike gitarspilling, for sin ærlighet og for sitt store talent. Et talent han ikke var ferdig å bruke opp, det var resten av Justin som ikke maktet mer.
Hal Ketchum (09.04.1953 – 23.11.2020)
Hal Ketchum er mannen med den perfekte countrystemmen som gjorde Mick Hanly sin låt “Past The Point Of Rescue” kjent for en hel verden. En låt som var blant de største juvelene som kom ut av rootsbølgen som feide over verden på tidlig 90-tall. En norsk versjon av Hellbillies er kjent under tittelen “Ei Krasafaren Steinbu” og man tar nok ikke veldig hardt i om man sier at karrieren til Hellbillies hadde vært markant annerledes uten denne låten.
Selv om Ketchum aldri var i nærheten av samme suksessen senere i karrieren, som den han fikk med debutalbumet sitt, rakk han å gi ut totalt 11 studioalbum og etterlot seg en rekke fine øyeblikk. Ketchum ble diagnostisert med demens og trakk seg tilbake fra musikeryrket i 2019. Bare et lite år senere er han borte grunnet komplikasjoner fra sykdommen.
Charley Pride (18.03.1934 – 12.12.2020)
En pioneer innen countrymusikk gikk bort helt mot slutten av året. Charley Pride var den første fargede superstjernen innen countrymusikken og den første fargede som ble valgt inn i Country Music Hall of Fame. Pride rømte som ung gutt fra bomullsmarkene i Mississippi og lenge trodde han at skulle lykkes innen baseballens verden, men musikktalentet var større enn idrettstalentet og etter at han fikk spille inn sine første låter i Sun Studios i 1958 var det ingen vei tilbake. I tidsrommet mellom 1967 og 1987 hadde Pride 52 Top 10 country hits, han vant Grammy priser og var RCA Records sin mest selgende country artist.
Pride døde som følge av Covid-19 og med sin høye alder var han i den risikogruppen som mest sannsynlig ikke ville overleve et virusangrep. Pride ble 86 år og etterlater seg markante spor i countryverden. Ikke bare har han slått inn dører for sin egen del, han har bidratt til å holde dørene åpne for nye generasjoner av fargede musikere.
Little Richard (05.12.1932 – 09.05.2020)
Richard Wayne Penniman var en av rockehistoriens aller største navn, men han var kjent som Little Richard. Med signaturlåter som “Tutti Frutti”, “Long Tall Sally”, “Lucille” og “Good Golly Miss Molly” så la Richard tidlig i rockens barndom et solid fundament for sin egen karriere med sin karakteristiske vokal og sin tilstedeværelse.
Det vil ikke være å ta hardt i å si at Little Richard har vært en inspirasjonskilde for de aller fleste av artistene som har preget verden etter rockens inntog. Little Richards delaktighet i å bringe rock’n roll ut til folket kan man heller aldri undervurdere betydningen av. Richard ble på et tidspunkt diagnostisert med beinkreft og gikk bort etter komplikasjoner som følge av dette våren 2020.
Charlie Daniels (28.10.1936 – 06.07.2020)
Charles Edward Daniels gikk bort sommeren 2020 som følge av hjerneblødning. Daniels var født og oppvokst i North-Carolina og var en av pionerene innen det vi historisk har kalt for sørstatsrock, men med en del sterkere countryinspirasjon enn det vi kunne høre fra en del andre band i samme kategorien. Daniels var en gudbenådet felespiller og han lånte bort sitt talent til mange artister og band og ikke minst et stort antall studioinnspillinger igjennom hele karrieren.
Daniels var en amerikansk patriot og var sterkt politisk engasjert på konservativ side i sosiale medier på sine eldre dager. Noe som står i sterk kontrast til at han i 1977 opptrådte ved innsettelsen av president Jimmy Carter. Daniels vant Grammy for sin store hit “The Devil Went Down To Georgia” og han ble tatt opp i Country Music Hall of Fame i 2016.
Kenny Rogers (21.08.1938 – 20.03.2020)
Kenny Rogers gikk bort i 2020. Selveste “The Gambler” trillet sin siste terning og spilte sin siste hånd. Med en karriere som spenner over seks tiår og som inneholder en mengde av anerkjennelser og priser for det han har gjort. To ganger mottok Rogers Grammy for beste vokal, henholdsvis med sine to aller største hits, “Lucille” og “The Gambler”. Rogers ble i 2013 også tatt opp i Country Music Hall of Fame.
Det er en av verdens mest folkekjære artister som går bort med Kenny Rogers. En stemme som alle sammen kunne kjenne igjen og vokalist som musikalsk mestret alt han forsøkte seg på i karrieren. En personlighet som vi alle også kjente av utseende og som vi også fikk oppleve i tv-ruta som skuespiller i et solid antall filmer. Samarbeidet med Dolly Parton er velkjent for de fleste, et samarbeid som også har gitt oss en av de aller fineste alternative juleplatene som er utgitt. Rogers døde av naturlige årsaker, 81 år gammel, i sitt hjem i Georgia.
Tony Rice (08.06.1951 – 25.12.2020)
På andre juledag våknet vi til nyheten om at Tony Rice hadde gått bort. Vi vil huske Tony Rice for sin posisjon og store påvirkning innen bluegrassens verden. For sin utrolige karriere innen sjangeren og sitt utsøkte talent som gitarist, var Rice flere ganger Grammy-vinner og han ble også tatt opp i Bluegrass Hall of Fame i 2013. I hele hans nesten 50 år lange karriere har han vært en av de aller mest innflytelsesrike gitarister innen bluegrass og et stort musikalsk forbilde for gitarister langt utover sjangeren.
Rice sine samarbeid med andre gitarister og bluegrassmusikere gjennom de siste fem tiårene var mange og fruktbare. Ricky Skaggs, David Grisman, Jerry Garcia, Norman Blake, Bela Fleck, Doc Watson og Jerry Douglas for å nevne noen av de mest kjente. Listen kunne ha fortsatt i det uendelige. Alltid ulastelig antrukket, som oftest i dress og slips, var han det naturlige midtpunktet på enhver scene, men sørget alltid for at sine medspillere fikk skinne like klart som han selv. David Anthony Rice døde i sitt hjem i North-Carolina på første juledag. Rice ble 69 år.
