Ruby Red & The Moonshine Brothers følger opp The Outlaws Pt1. og Pt2 med platen Over The Wall. Forrige plate var delt opp som to EPer, sideA og sideB. Denne gangen har de trukket seg tilbake til begrenset tettbebygget strøk for å lage ny musikk. 

12 låter endte opp på Over The Wall, og vi møter et band som låter enda tightere og sprudlende enn på de to foregående, der spesielt The Outlaws hadde et tydelig tema, og et konsept som utforsket den mer romantiske fremstillingen av lovløse banditter på den amerikanske prærien i grenseområdene mot Mexico.

Bandet tok med seg låter, instrumenter og inspirasjon til Åmli, og rigget seg til i et godt gammeldags bygdahus ved navn Dølehall. Der spilte de inn Over The Wall, som er produsert og mikset av bandets egen gitarist/vokalist Nicolai Herwell. 

Og jeg tror sannelig landluft og setting har virket til bandets fordel. Det er noe genuint med slike gamle bygdahus, det er en stor del av den norske folkesjela – og det er den som gjør musikken til dette bandet spesiell. Måten de blander amerikansk tradisjonsmusikk og norsk folkemusikk gjør det hele unikt. Johanne Flottorps hardingfele har etterhvert blitt en viktig del av flere norske Americanaband og prosjekter, men her briljerer hun virkelig. Og er det som gir lydbildet det lille ekstra for å skille seg ut sammen med skitne ørkengitarer og latinamerikanske toner. 

Men uten gode låter og gode tekster så hadde det hjulpet lite. Det skal aller først sies at bandet virkelig låter kuler og krutt her. Rytmeseksjonen er tight som en skøytetrikot, instrumentalistene briljerer og både de kvinnelige og mannlige vokalprestasjonene er gode som gull hele veien. Marte Vaaje Herwell som jo er Ruby Red i denne konstellasjonen er en helt fantastisk vokalist, og løfter låtene hun synger på. 

Det Ruby Red & The Moonshine Brothers serverer er skikkelig deilig countrymusikk, som er tydelig farget av norske musikktradisjoner. Men samtidig låter det som om musikken oppstod et sted på den amerikanske prærien en gang like etter utvandringen fra Norge. De er tydelig preget av grenseområdet mellom USA og Mexico, og dette låter både spaghettiwestern, Mexico, New Mexico, kaktus, Coen brødre og McCormacs grensetrilogi.

Tittelen er naturligvis også en «dead giveaway» på hvor tankene har ligget. Med fokuset på grensemuren i USA så er disse områdene for alltid forandret. 

Låter om kjærlighet til andre og til livet generelt, fete westerngitarer, herlige duetter, deilig ørkenstemning og flotte harmonier er noen stikkord jeg sitter igjen med etter en del runder. 

Jeg hadde tenkt å trekke frem noen favorittlåter, men det er vanskelig å velge – for det er så mye fint her. Jeg synes teksten på «Save The Children» er verdt å lytte til, den har et viktig budskap om de som skal arve rotet vi etterlater oss. Gitarøset er akkurat så sint som det må være for å understreke seriøsiteten.

Åpningslåtene «Torn in Two», «Broken Heart» og «For You» er tema-messig en treenighet, og tre av platens sterkeste spor. Både musikalsk sett, og i oppbygning og tekst. Det er kjærlighet i forskjellige innpakninger som skal håndteres, og her synes jeg bandet virkelig får presentert seg og hva de er gode for med veldig varierte lydbilder. 

Det (nesten helt) instrumentale tittelsporet «Over The Wall» er helt herlig, der spaghettiwestern-tema møter norske folketoner. Vi befinner oss helt tydelig på grensen mellom USA og Mexico, og skal man noe sted – så bærer det over muren. 

«Ai ai ai ai» på sprudlende Spansk kan jo tyde på at man kom seg trygt over muren i retning Mexico. Eller ikke klarte det i retning USA, og ble igjen i spansktalende strøk. 

Jeg falt veldig for balladen «Tired of the Rain». De er opptatt av regn i Ruby Red. Sporet i midten av platen heter «Monsoon Rain», og gir oss mer innsikt i bandets regnmessige utfordringer. Nå har det knapt nok regnet i Bergen siden nyttår, men det er noe eget ved å lengte etter regnet også. Ruby er lei regnet, selv om det naturligvis er et bilde på noe litt større. Vakkert spilt, og et minner meg mest om en skikkelig orkestrert Glen Campbell-ballade. Det er en slik låt som bare kan gå og gå og gå tilnærmet evig uten at du blir lei. Og det må påpekes Ruby Red & The Moonshine Brothers låt slik FØR Bruce Springsteen slapp singelen fra sin Campbell-inspirerete nye plate. 

Over The Wall har kort fortalt blitt en plate som gjør deg glad. Den oser av sprudlende spilleglede, er full av gode melodier og solide tekster – og byr på et samspilt band som virkelig kan sin country. Den er variert, spennende ogåten de mikser inn norske folketoner gjør dette unikt.

 

SHARE
Forrige artikkelFredagsvideo: Kyle Daniel – God Bless America (Damn Rock’n’Roll)
Neste artikkelMatinee Podcast – Blaze
Jeg mener at livet er for kort til å høre på dårlig musikk. Og vil heller anbefale GOD musikk, og har som mål å anmelde musikk jeg LIKER, istedenfor å skrive slakteanmeldelser for å få ut innestengt aggresjon over egen utilstrekkelighet. Noenlunde fast plass på spillelista: Elvis, Bob Dylan, Neil Young, Reckless Kelly, The Rainmakers, American Aquarium, Sons of Bill, Lars Winnerbäck, Tom Petty, Todd Snider, Son Volt, Ryan Adams, Drive-By Truckers... Topp 3 på spillelista: Bob Dylan, Elvis, Lars Winnerbäck. Faller alltid tilbake på disse når jeg går lei av å prøve å finne diamantene i kullbingen. Noen favorittskiver: Son Volt - Trace Bob Dylan - Blood On The Tracks Neil Young - Ragged Glory Lars Winnerbäck - Södermarken Chip Robinson - Mylow Kasey Anderson - Nowhere Nights Paul Simon - Graceland Drive-By Truckers - Dirty South Ryan Adams - 48Hours The Backsliders - Throwin' Rocks At The Moon

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here