I mai slapp Ruby og hennes brødre del én av The Outlaws. Denne uken slipper de EP nummer 2, og kompletterer dermed The Outlaws prosjektet. Senere i høst kommer vinylen med EP#1 på side A, og EP#2 på side B.

Jack Stillwater har jo gjort dette med stort hell, så hvordan lykkes Ruby Red and the Moonshine Brothers med sine to EPer?

Den første var en gnistrende reise tvers over de amerikanske slettene, med sterke norske tradisjonelle overtoner.

EP#2 overrasker allerede fra første låt. Ruby og brødrene svinger brått mot sør, og svinger innom New Mexico, og grensebyene mot Mexico. Der kanaliserer de en slags fengende blanding av Calexico og Johnny Cash i «Dear Ruby». Hadde denne kommet her hjemme på 70-tallet, så hadde den fått navnet «Balladen om Ruby Red». Dette er fjellstø låtskriverkunst, og cowboylengsel og håp flettes inn i en spretten traver av en låt.

I en støvete meksikansk landsby, like ved Rio Grande, så sitter Ruby og synger om sin kjære Outlaw, og undrer på om lengselen er solid fundamentert i fornuft… vi som har sett film før vet jo at den jo aldri er det, men vi skal ikke frata Ruby gleden av drømme.

«Without You» er en nydelig ballade der vår venn Outlaw og Ruby møtes i en duett som henter inspirasjon fra alt vi elsker. Jeg savnet kanskje litt mer fele, men vokalen veier temmelig godt opp. Måten Nicolai og Marte Herwell deler låtene mellom seg fungerer utmerket, og når de møtes i enkeltlåter så er resultatet rett og slett vakkert.

Fortellingen om lovløshet og et liv på flukt fra lovens lange arm er utgangspunkt for «The Outlaws», som er som plukket fra soundtracket til en John Wayne-western.

Så var det vokalist Marte Vaaje Herwell da… på «Humming» briljerer hun virkelig, og jeg sammenlignet henne etter forrige plate med blant andre Patsy Cline. Og etter å ha hørt denne så vil jeg hevde jeg har mine ord i behold og vel så det. Aldeles nydelig.

Platen avslutter med en oppsummerende låt som de har kalt «Move On», som mest av alt er en oppfordring til de lovløse hovedpersonene om å bare trøkke til og komme seg unna…

Det er en risikosport å lage en konseptplate idag, når artister stort sett gir ut enkeltspor for streaming. Men på samme måte som Jack Stillwater, så lander Ruby Red and the Moonshine Brothers trygt på beina, og leverer et helstøpt og gjennomført produkt som utforsker den mer romantiske fremstillingen av lovløse banditter på den amerikanske prærien, slik vi kjenner dem fra utallige westernfilmer. Den personlige vrien det får med de norske overtonene fra hardingfela gjør det hele unikt, og vi ender opp med en utrolig spennende plate som henter inspirasjon fra 70-tallets country, westernfilmenes soundtracks og historier om norske utvandrere og deres skjebne.

The Outlaws kommer på vinyl i løpet av seinhøsten, inntil videre kan du nyte den via Spotify og/eller Tidal. (EP#2, som vi fokuserer på her, er fra spor 7 og utover.)

Forrige artikkelKenneth Norum – Dive Into The Ocean
Neste artikkelFredagsvideo: The Stray Birds – Third Day In A Row
Jeg mener at livet er for kort til å høre på dårlig musikk. Og vil heller anbefale GOD musikk, og har som mål å anmelde musikk jeg LIKER, istedenfor å skrive slakteanmeldelser for å få ut innestengt aggresjon over egen utilstrekkelighet. Noenlunde fast plass på spillelista: Elvis, Bob Dylan, Neil Young, Reckless Kelly, The Rainmakers, American Aquarium, Sons of Bill, Lars Winnerbäck, Tom Petty, Todd Snider, Son Volt, Ryan Adams, Drive-By Truckers... Topp 3 på spillelista: Bob Dylan, Elvis, Lars Winnerbäck. Faller alltid tilbake på disse når jeg går lei av å prøve å finne diamantene i kullbingen. Noen favorittskiver: Son Volt - Trace Bob Dylan - Blood On The Tracks Neil Young - Ragged Glory Lars Winnerbäck - Södermarken Chip Robinson - Mylow Kasey Anderson - Nowhere Nights Paul Simon - Graceland Drive-By Truckers - Dirty South Ryan Adams - 48Hours The Backsliders - Throwin' Rocks At The Moon

2 COMMENTS

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here