Så var vi der igjen da. Dengt i bakken av et norsk band som låter som absolutt alt det vi liker og setter pris på ved amerikansk og norsk folkemusikk.

Jeg har ofte lurt på hvorfor det aldri dukket opp et skikkelig amerikansk countryband et sted i Minnesota eller i Dakota, der man mikset mountain music, country, honky tonk, Bakersfield og norsk hardingfele. Jeg skal ikke legge skjul på at jeg er veldig glad i lyden av hardingfele, men at jeg som oppvokst i et blytungt gammeldansmiljø tidlig fikk overdoser av musikken som man vanligvis forbinder med hardingfele.

Jeg husker at jeg gjennom oppveksten gang på gang undret på hvorfor ikke flere norske band brukte fele slik amerikanske rootsmusikere gjorde.

I fjor fikk vi den utsøkte platen til The Northern Belle, der Johanne Flottorp som vi også treffer her – gir oss felelyd som garanterer gåsehud på den gode måten. Og nå kommer Ruby Red and the Moonshine Brothers med en vidunderlig vakre The Outlaws pt.1.

Jeg husker ikke når jeg ble gjort oppmerksom på dette bandet, men jeg har stalket dem på Facebook en stund – og denne uken kom endelig EPen i innboksen. Og med presseskriv på nynorsk. Hadde dette vært Facebook, så hadde jeg puttet hjerter på hver side av ordet «nynorsk» akkurat der.

Ruby Red The Outlaws pt 1Planen for The Outlaws er et konsept vi nylig har sett Jack Stillwater bruke. Del opp platen i mindre EP-utgivelser. The Outlaws kommer ut i to deler. Side A nå i mai, og Side B i september. Helt perfekt. Færre låter, mer tid til å glede seg over de enkelte låtene.

Og med all respekt overfor resten av bandet; altså – det er aldeles tydelig at her dreier det seg om en samspilt gjeng som har en dønn solid rytmeseksjon, og gnistrende instrumentalister.

Men det er Ruby Red selv – Marte Vaaje Herwell på vokal, som sammen med Johanne Flottorp på fele og hardingfele virkelig skinner på denne platen og gjør at den stikker seg ut fra bunken, krever – og ikke minst fortjener, oppmerksomhet.

Seks låter som utforsker hjerte, smerte, lovløshet og rotløshet i et lydbilde som smelter sammen amerikansk 60/70-talls country med norsk folkemusikk.

Foruten nevnte Herwell og Flottorp, så møter vi både ektefeller og søsken i Moonshine Brothers; Nicolai Herwell på akustisk gitar/vokal, Mats William Wennerberg på elektrisk gitar/vokal, Tobias Flottorp Heltzer på bass og Mats Jakob Jebe Nesmann på trommer.

Vokalist Marte Vaaje Herwell har blitt beskrevet som en ung Dolly Parton. Det kan jeg godt skjønne, men her er det også masse Emmylou, Nanci Griffith og Patsy Cline. En uttrykksfull stemme perfekt for countrymusikk og disse tekstene.

Og tekstene er gode. Kombinert med den musikalske stemningen så kan vi føle og se for oss de åpne slettene på den amerikanske prærien, der de bratte fjellene lokker i det fjerne.

Spesielt åpningslåten «Blood In The Trail» er en studie i hvordan musikk kan lage bilder og stemninger i hodet til lytteren. Man ser for seg en norsk utvandrer som har kommet en smule uheldig ut ved ankomst til det forjettede land, og flykter over prærien til tonene av en norsk hardingfele inne i hodet…

En annen favoritt her er den herlige balladen «Childhood Memories». En dønn solid tekst om nettopp barndomsminner, der jeg-personen mimrer tilbake til en tid hvor ting var bedre og enklere. Pakket inn i en skitten gitar, en bestemt brummende bass og en hardingfele som gir låten en unik stemning, så er dette akkurat det vi trenger.

Det er ganske enkelt, folkens – sjekk ut den nye EPen til Ruby Red and the Moonshine Brothers – dette er omtrent så bra som det kan få blitt.

Release på Buckley’s – i kveld – fredag 13. mai.

Vi kommer tilbake til pt2 til høsten, da SideA og SideB utgis på vinyl og kompletterer utgivelsen.

Forrige artikkelAl Scorch – Circle Round The Signs
Neste artikkelPaul Henriksen er ikke lengre passasjer…
Jeg mener at livet er for kort til å høre på dårlig musikk. Og vil heller anbefale GOD musikk, og har som mål å anmelde musikk jeg LIKER, istedenfor å skrive slakteanmeldelser for å få ut innestengt aggresjon over egen utilstrekkelighet. Noenlunde fast plass på spillelista: Elvis, Bob Dylan, Neil Young, Reckless Kelly, The Rainmakers, American Aquarium, Sons of Bill, Lars Winnerbäck, Tom Petty, Todd Snider, Son Volt, Ryan Adams, Drive-By Truckers... Topp 3 på spillelista: Bob Dylan, Elvis, Lars Winnerbäck. Faller alltid tilbake på disse når jeg går lei av å prøve å finne diamantene i kullbingen. Noen favorittskiver: Son Volt - Trace Bob Dylan - Blood On The Tracks Neil Young - Ragged Glory Lars Winnerbäck - Södermarken Chip Robinson - Mylow Kasey Anderson - Nowhere Nights Paul Simon - Graceland Drive-By Truckers - Dirty South Ryan Adams - 48Hours The Backsliders - Throwin' Rocks At The Moon

2 COMMENTS

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here