Det har jo en gang blitt sånn at det å bli utgitt på Bloodshot Records er et kvalitetsstempel i seg selv. Små labeler som Bloodshot, Yep Roc og This is American Music er det som holder sjangeren vår i live med friske oppdagelser og garantert kvalitet fra gamle stayere.

bs241_cvr_1Al Scorch slipper sin andre plate, og debuterer på Bloodshot med Circle Round The Signs. En ellevill rundtur i musikksjangere, der vi møter 30-tallet i USA, der forbudstiden førte til ulovlige spritbarer og gnistrende musikk, old time mountainmusic og folkemusikk med inspirasjon fra tidlige europeiske nybyggere.

Her er det banjo, fele, klarinett og et lite men svingende trommesett som ellevilt utfyller hverandre. Og naturlig nok er det Al Scorches banjo og stemme som er navet i låtene.

Jeg får litt flashbacks til Scott H. Biram og Posessed By Paul James av stemmen og intensiteten i fremføringen, og det er på det rene at dette låter kuler og krutt live!

Et steinhardt turnéliv er tydelig i tonene, for her låter det dønn solid og det oser svette ølbuler og seine netter. I en låt som “Insomnia” får vi ta del i en lang lang natt, og frustrasjonen som oppstår ved å ligge og vri seg i timesvis. Vi har alle vært der…

I’m tossing and turning in my bed every night
I’m sober by my mind is high as a kite
and even these pills they don’t bring no rest for me

Det er generelt en del piller, sene netter og søvnløshet som går igjen i låtene til Scorch, men det som kunne blitt en ensidig banjofest har blitt en balansert plate der gode tekster og sterke låter får skinne side om side med sprettende musikalske festlåter der Scorch nærmest låter som en svovelpredikant på speed.

“City Lullaby” er et godt eksempel. En rolig, fokusert ballade – en hyllest til en by som sover, og de som har valgt å ikke sove helt ennå.

Låten “Poverty Draft” er et annet eksempel på dybden du finner i Al Scorches musikk.
En sjarmerende trompet danner stemningen for en gnistrende tekst og en fantastisk fremførelse.

Kjøp platen til den smilende Chicagomannen hos Bloodshot (CD/Vinyl/Digitalt).

Forrige artikkelThe night Nikki Lane came to town
Neste artikkelRuby Red and the Moonshine Brothers – The Outlaws pt 1
Rune Letrud
Jeg mener at livet er for kort til å høre på dårlig musikk. Og vil heller anbefale GOD musikk, og har som mål å anmelde musikk jeg LIKER, istedenfor å skrive slakteanmeldelser for å få ut innestengt aggresjon over egen utilstrekkelighet. Noenlunde fast plass på spillelista: Elvis, Bob Dylan, Neil Young, Reckless Kelly, The Rainmakers, American Aquarium, Sons of Bill, Lars Winnerbäck, Tom Petty, Todd Snider, Son Volt, Ryan Adams, Drive-By Truckers... Topp 3 på spillelista: Bob Dylan, Elvis, Lars Winnerbäck. Faller alltid tilbake på disse når jeg går lei av å prøve å finne diamantene i kullbingen. Noen favorittskiver: Son Volt - Trace Bob Dylan - Blood On The Tracks Neil Young - Ragged Glory Lars Winnerbäck - Södermarken Chip Robinson - Mylow Kasey Anderson - Nowhere Nights Paul Simon - Graceland Drive-By Truckers - Dirty South Ryan Adams - 48Hours The Backsliders - Throwin' Rocks At The Moon

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here