The Donkey and The Rose er en av platene jeg spilte mest i fjor, men som jeg aldri fikk somlet meg til å skrive om. Platen fortjener all vår oppmerksomhet, så det er på tide å svinge søkelyset mot Leslie Stevens og en av de vakreste countryplatene jeg har hørt.

Mange av dere husker sikkert den fortreffelige Roomful of Smoke, som Leslie Steven & The Badgers ga ut i 2010. Oppfølgeren til debutplaten Leslie & The Badgers fikk mye oppmerksomhet og fantastiske anmeldelser. Men så ble det helt stille.

Leslie spilte litt lokalt i L.A., men på platefronten var det helt stille. Hun spilte inn en plate med Jonathan Wilson som produsent, men den ble aldri utgitt (ryktene sier at den planlegges i løpet av 2017). Hun turnerte og spilte med folk som Father John Misty, Jackson Browne, Lucinda Williams, Elizabeth Cook og Milk Carton Kids.

Leslie Stevens Donkey and the RoseOg til slutt klarte Kenneth Pattengale fra Milk Carton Kids å lokke henne inn i “studio”, der de tilbrakte tre dager helt tilbake i 2012. Resultatet ble The Donkey and The Rose. Produsert av Pattengale, med en del vokal og gitarbidrag fra samme herre. Innspilt i stuen i foreldrenes hus. Innspilt live, med et utrolig band bestående av Pattengale på gitar og vokal, på fele og mandolin finner vi Paul Cartwright, Evan Vidar på trommer og keyboard, Christian Castolli spiller bass – og vår gamle venn Eric Heywood er som alltid en gud på pedal steel.

Men mest av alt er dette Leslie Stevens plate. Hennes stemme og ikke minst hennes tekster og melodier er stjernen her. I det ene øyeblikket låter hun som Emmylou Harris og Nanci Griffith, i det neste kanaliserer hun Patsy Cline med en dash Iris DeMent. Og hele veien med egenart og en varme i stemmen som omfavner hjerteroten din og gjør det varm i hele kroppen.

Leslie Stevens forteller til Buzzbands at hun skriver låter hele tiden, konstant. Men at det meste som dukker opp er det reneste vrøvl – men så sier hun “I guess, if you write a thousand songs, chances are nine of them aren’t gonna suck.

Og Pattengale sier “It’s not really for us, as contemporaries, to decide who is important, because history will be the judge. That said, I put her at the top.

Leslie Stevens2Vi trenger egentlig ikke gjøre annet enn å sette oss ned og lytte til de ni vakre låtene på The Donkey & The Rose for å forstå hva han snakker om. 

Fra hun åpner med “Freedom Wallpaper”, til hun stille avslutter med “On The Levee”, så er platen spekket av tekster om kjærlighet og lengsel, om håp og varme, og det låter som både Leslie og bandet er i ferd med å boble over i ren eufori over å få dele disse låtene med verden. Og ALLE låtene er sterke som dag-gammel kantinekaffe. 

Kjærlighetsballaden “As Beautiful As You” er en vakker hyllest til den tre år gamle datteren, og så viser hun bredden i låtskrivingen sin med tounge-in-cheek låten “Everybody Drinks And Drives In Heaven”. 

De to største og nydeligste perlene på platen er “Can I Sleep In Your Room” og “The Donkey and The Rose” Førstnevnte er en tekst som er breddfull av lengsel, usikkerhet og så overveldende sterke følelser som bare kjærlighet kan bringe med seg. “Kan dette bli noe mer?”, “Spør jeg for tidlig?”, “Hva om jeg lar denne sjansen slippe forbi meg?”. Vi har alle vært der. Leslie Stevens har satt ord på det på forbilledlig vis.

[soundcloud url=”https://api.soundcloud.com/tracks/287212758″ params=”color=ff5500&auto_play=false&hide_related=false&show_comments=true&show_user=true&show_reposts=false” width=”100%” height=”166″ iframe=”true” /]

Tittelsporet “The Donkey and The Rose” er et utsøkt eksempel på billedbruk i tekster, der hun sammenligner seg med et esel – så sta som bare et esel kan være i jakten på en rose å lukte på. Og rosen er jo selvsagt ikke en rose, men det skjønte du jo selvsagt…

I was a donkey.
You were a rose.
I’d smell you all day long,
until your thorn stuck my nose.
‘Cause donkeys are stubborn
when they love a rose.
And I’m like a donkey, 
and everybody knows.

Eric Heywood briljerer virkelig på “Picture In A Frame”, der Kenneth Pattengale demonstrerer hvorfor han er en av verdens beste duettpartnere. Som han igjen viser på sistelåten “On The Levee” – en overjordisk vakker hymne som klinker deg rett i bakken.

La meg bare oppsummere med å anbefale denne platen av hele mitt hjerte. La Leslie Stevens vise deg at det fortsatt skrives og lages fantastisk countrymusikk der ute, og stup ned i en av de fineste platene jeg har hørt. Foreløpig finnes den kun digitalt, så den kan skaffes på alle digitale plattformer som Tidal, Amazon, iTunes og CDBaby (der du kan kjøpe MP3er). 

 

Forrige artikkelNy single fra Joe Smith & The Going Concern
Neste artikkelChip Taylor – En gigant i aksjon!
Rune Letrud
Jeg mener at livet er for kort til å høre på dårlig musikk. Og vil heller anbefale GOD musikk, og har som mål å anmelde musikk jeg LIKER, istedenfor å skrive slakteanmeldelser for å få ut innestengt aggresjon over egen utilstrekkelighet. Noenlunde fast plass på spillelista: Elvis, Bob Dylan, Neil Young, Reckless Kelly, The Rainmakers, American Aquarium, Sons of Bill, Lars Winnerbäck, Tom Petty, Todd Snider, Son Volt, Ryan Adams, Drive-By Truckers... Topp 3 på spillelista: Bob Dylan, Elvis, Lars Winnerbäck. Faller alltid tilbake på disse når jeg går lei av å prøve å finne diamantene i kullbingen. Noen favorittskiver: Son Volt - Trace Bob Dylan - Blood On The Tracks Neil Young - Ragged Glory Lars Winnerbäck - Södermarken Chip Robinson - Mylow Kasey Anderson - Nowhere Nights Paul Simon - Graceland Drive-By Truckers - Dirty South Ryan Adams - 48Hours The Backsliders - Throwin' Rocks At The Moon

1 COMMENT

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here