JP Harris hadde klatret ned fra stigen sin, kokt opp en tønne med Gumbo, invitert en haug venner med instrumenter inn i hagen bak Fond Object, og arrangerte det tredje årlige Sunday Coming Down party.
Vi ble budt på skikkelig saftig Honky Tonk fra Tommy Ash, som virkelig sjarmerte og imponerte under presenningen i bakhagen. Gitaristen hennes leverte langt over forventet en søndag formiddag, og platehoarder Klausen sikret seg en cd til veien hjem.
Dagens hovedattraksjon gikk på scenen klokken 15, og het naturligvis Aaron Lee Tasjan.
Årets store artist, som var på alles lepper og som var å finne på alle scener gjennom hele byen, var den perfekte laid back-artisten å plassere i en kokvarm bakhage.
Det rocket noe så infernalsk der inne, folk hoiet og klappet og ungene danset og stod på.
Sønnen til gitarist Brian Wright entret scenen på nest siste låt, og 5-6 åringen leverte et danseshow som imponerte til stående applaus. Wright er jo den ultimate kule gitarist. Akkurat et sånt skjegg jeg misunner, pilotsolbriller og en rocka gitarstil som passer Tasjans låter helt perfekt.
Etter at Tasjan hadde levert både nye og gamle låter, rocket, tøyset og virkelig levert et sett som viser hvorfor alle snakker om ham – så lot han en dame i publikum spille gitar på siste låt, og så takket han pent for seg.
JP Harris overtok scenen, og leverte et respektabelt countrysett med en rekke gjester som ga til beste en god miks av JPs låter og fete coverlåter. Spesielt Kelsey Waldon imponerte.
Til slutt fikk vi med oss et temmelig ellevilt sett med Blackfoot Gypsies, før turen gikk til Ted’s Montana Grill – og et berg med bisonbiff.
Da gjenstår pakking av Torbjørns hundrevis av LPer, før ferden går hjemover mot nordligere (og takk og pris litt kaldere) breddegrader…
Thank you, Nashville. We love you!
