Lørdag ble en forholdsvis rolig dag på bruket. Vi sparer krefter til de svære greiene fyrer igang på tirsdag, men fant tid til en videosession og litt henging med gamle venner.
Klokken 11 kom vår nye venn Nick Nace på besøk, og vi fikk tre låter fra hans kommende plate på teip. Etter innspilingen (eller frokostkonserten, som gutta kaller det) ble Nick sittende og preike et par timer. Han falt pladask for norsk akevitt – som vi har lært å ha med i store mengder – og har nå lagt planer for å besøke Norge for å få tak i mer.
Nick spilte som sagt tre låter fra den kommende platen, og vi var så heldige å få forhåndskopier – til tross for at den ikke slippes før i slutten av oktober. Sånt faller i smak her i samlergruppen, og han fikk seg et knippe nye og dedikerte venner.
Når Nick etterhvert tuslet hjemover, så dro DoD Crewet avgårde til Grimey’s der resten av gjengen hadde funnet seg plater til en verdi av et gjennomsnittlig norsk statsbudsjett.
Grimey’s flyttet til ny lokasjon på Trinity Lane da leieforholdet over The Basement tok slutt i fjor høst, og det nye lokalet er rett og slett helt fantastisk. Egen dedikert scene til in-store, flotte lokaler og god plass. Endelig god plass!
Etter Grimey’s spiste vi to kvarte okser på Rodizio, før halve gjengen dro hjem for å sove. Resten dro til Dee’s for å møte en bataljon fra Odda. Vi dro deretter til American Legion på jakt etter litt Honky Tonk, men der var det bryllup – ikke Honky Tonk.
Verten Chris inviterte oss til å henge i baren før vi dro videre, og der ble gutta fra Odda overkjørt av en dame som var særdeles entusiastisk over at det var noen som endelig hadde hørt om Warren Hodges. De har jo Jason Ringeberg på vei inn til Oddabluesen i år, og fikk beskjed om at selvfølgelig hadde vi hørt om Warren, fordi “you are Europeans, and Europeans are actually cool…”
Jeg ble sittende i baren sammen med en ekte redneck som forklarte meg om Amerikanske våpenlover. “If you try to take my gun away, I will kill you”. Hans oppfatning var naturligvis at hvis bare alle hadde våpen, så var det ikke noe problem. Han satt der med en gunner skjult bak på ryggen, for han mente at alle som ikke “carried concealed” var tjukke i huet. Kom noen inn for å skyte alle, så skjøt de jo den med synlig våpen først.
Fyren hadde samtidig nok fornuft til å selv si at vår måte – altså ingen våpen, klart var bedre – men at det i den amerikanske kulturen stakk så dypt at det var umulig å snu. “If it had started out that way, that would have worked. But now… it’s too late.”
Vi rev oss løs fra hyggelig men skummelt selskap, og dro tilbake til Dee’s for å møte Jon Latham. Han holdt hoff i bakhagen sammen med Nick Nace, og spesielt Bård fra Odda fikk virkelig hygget seg etterhver som han slengte låttitler til Jon og han sang ivei. Han kan ALLE tekster som finnes, og i går natt koste han seg virkelig. Du har ikke levd før du har hørt Nick Nace-låter sunget “in the style of Morrisey”.
Nå får vi straks besøk av Adrian+Meredith for en DoD Session, og så er det et lass mailer og meldinger å svare på fra artister som vil komme på besøk. Vi setter ny norsk rekord i sessions i år, og passerer nok 20 med god margin.
I kveld tar vi turen til The Basement for å se Allen Thompson og Lady Couch, og i morgen er det maratondag hos Andrew Leahey, med 5 sessions på rappen – blant annet Elizabeth Cook og John R. Miller.
