Jeg falt pladask for Nick Nace på grunn av stemmen. Den har en varm, beroligende kvalitet, og minner meg enormt om min gode venn Stephen Simmons. Låtskrivingen hans har også mange av de sammen kvalitetene – og dere vet hva jeg mener om kanadiske låtskrivere.
Det hjelper ikke hva myndighetene der oppe sier, det ER noe i vannet i Canada som gjør at disse menneskene utvikler seg som de gjør.
Nick Nace ble norgesvenn for livet da vi inviterte ham til en Dust of Daylight-session i Nashville i høst. Vi serverte som vanlig akevitt og Freia melkesjokolade – og det er noe med alkohol og sjokolade som bare etablerer vennskap. Vår nye venn fra Canada elsket smaken av akevitt, så i 2020 vil Norge få møte Nick Nace for første gang.
Wrestling With The Mystery er Nicks første Nashville-produserte plate og den er produsert av vår gode venn Jon Latham, og innspilt i Cafe Rooster studioet til Brian Wright. Du møter selvsagt de fleste av Cafe Rooster-gjengen i forskjellige roller på platen.
Styrken til Nace er kombinasjonen av den varme, hyggelige stemmen som bare gir deg lyst til å gi både stemmen og den svære bamsen en klem – og tekstene hans.
Vi fikk æren av å ha verdenspremiere på singelen “Fly In A Bottle”, som er et av platens sterkeste spor – men samtidig er den spekket med godbiter som gjør dette verdt å bruke tid på. Nick Nace synger små noveller, der vi får ta del i menneskers dagligliv, sorg, glede, fortvilelse og undring gjennom 12 låter. Samtidig åpner han opp sitt eget hjerte, og forteller om sine egne følelser og tanker.
Åpningslåten “One More Song” er et strålende eksempel, der han skriver om å flytte til Nashville for følge sin muse og finne ny inspirasjon. Forlater alt det kjente for å finne den neste sangen.
If anybody asks you
tell them I had to go
Chasing melodies down this endless blacktop road
Tell them I’m a dreamer,
tell them I am gone.
Tell them I gave up everything,
for just one more song
Min favorittlåt på platen heter “Old Records”, og er et strålende eksempel på Nace sin fortellerkunst. Han bygger opp en historie med karakterer som føles ekte fra første linje. Mye av det samme får vi i “White Trash Southern Belle”, jeg håper i hvertfall at det ikke er selvopplevd…
“Arkansas Traveler” er en annen av favorittene mine fra platen, låten høres ut som en gammel venn du ikke husket at du savnet. Det er et enkelt tema om utroskap og uærlighet, men måten låten er skrevet på gjør at det likevel låter både hyggelig og sjarmerende. Og til slutt kan det kanskje hende at protagonisten ikke var så uskyldig han heller. Utsøkt innsats fra låtskriveren Nick Nace.
Den mørkere siden kommer frem i herlige “Clarksdale Katie”, en låt om lengsel, smerte og jakten på en utvei. Jeg må også trekke frem “Grandpas Old Guitar”, en nedstrippet, akustisk låt om en gitar som holder på så mange minner fra familiesammenkomster og om mennesker som ikke lengre er med oss.
En hjerteskjærende vakker fortelling om savn og tap, illustrert gjennom en slitt gammel Gibson. Og når hele Cafe Rooster-gjengen stemmer i som et gigantisk kor på slutten? Fantastisk vakkert!
Besøk Nick Nace på internett. Følg ham på Facebook.
(Alle foto: Arnulf Østerdal)