De fleste som har fulgt norsk popmusikk siden tidlig 90-tall har fått med seg The Margarets. Bandet som dukket opp fra intet, forsvant og så dukket opp igjen fra intet etter en etterlysning fra Finn Bjelke i Herreavdelingen, ble stiftet i 1991 – og feirer denne helgen 15 OG 25-års jubileum med å utgi den legendariske singelen Alain Delon / Rubber Rubbish på 7″ vinyl for første gang. Det er 15 år siden singelen ble utgitt, og det er 25 år siden The Margarets ble dannet.
Selv om bandet ble oppløst i 1991, så er medlemmene aktive på flere fronter. Rune Berg, Alex Rinde og Ronnie MAG Larsen spiller fortsatt sammen i bandet GISKE, og Ante Giskeødegård og Lars Berg Giskeødegård driver eventselskapet Momentium, som arrangerer festivaler og store og små konserter i Ålesund og i Ocean Sound Recordings på Giske.
I april møttes de atter i Ocean Sound Recordings på Giske, som de dannet på tampen av bandkarrieren, og fant frem igjen råopptakene som etterhvert skulle bli singelen Alain Delon / Rubber Rubbish.
Så hva kan man egentlig si om disse låten som ikke er sagt før? Overraskende mye, viser det seg.
Først og fremst så er dette to utrolig fengende og godt gammeldags fine poplåter. Melodiene er av typen “klistre seg til hjernen og kile seg evig fast i øregangene”. Riffene er snedige, oppbygningen av låtene er elegant og det låter så utrolig friskt og sprudlende at man ikke kan unngå å bli glad uansett om man prøver.
Men dette visste vi. Dette har blitt omskrevet og påpekt mange ganger.
Det spennende her er remiksen (og selvsagt det faktum at de endelig finnes på vinyl).
For Rune Berg har tatt alt han har lært som produsent siden han begynte å fikle med knotter bak miksepulten, og latt disse låtene nyte godt av kunnskap og erfaring.
Selv sier han at det viktigste var å ikke gjøre for mye, og ikke minst å beholde “det crazy “amatørmessige” soundet” – spesielt på Rubber Rubbish.
Det man umiddelbart merker er at låtene holder. De er like gode, like sprettene, like vanedannende og iørefallende som for 15 år siden. Og så låter det så friskt. Det låter ungdom, sommer, og en gjeng gutter som ikke har noe begrep om begrensninger og hindringer på veien mot verdensherredømme. De stuper ut i det med et smil og åpne armer, og bare omfavner verden i en musikalsk bjørneklem.
Du kan formelig høre dem rope “Hei, vi er The Margarets. Nå skal vi ha det gøy”. Det er rett og slett et perfekt eksempel på ungdommelig pågangsmot, fanget på plate.
Berg har i praksis ikke gjort noe som helst med originalene, og samtidig så har han pusset på akkurat de riktige flekkene der det var litt støv eller grums. Ryddet unna et lett tåkeslør som lå over produksjonen, og fremhevet akkurat de viktigste punktene som bare lå der og ville frem i lyset.
Jeg har sittet og lyttet til låtene og hoppet mellom originalene og nyinnspillingene, og det er en fryd å høre låter som betyr så mye for meg få nytt liv – uten å høres “annerledes” ut.
Den tydeligste oppussingen er det “Alain Delon” som har fått. Den låter rett og slett som om den kom fersk fra studio i går.
Aller mest merkbart er vokalen til Alex Rinde. Det høres ut som om han står i stuen min og synger, der han er plassert klink i senter for låten – med plutselig krystallklar vokal. Dessuten har koringen blitt fikset på, og gitarene har fått støvet blåst vekk. Munnspillet har blitt luftigere og litt fremhevet, og trombonen på slutten har blitt fikset opp og flyttet frem i lydbildet.
Rune Berg sier: “(jeg tror du vil merke) …. at den varme debutantenergien, spruten!, kommer ennå tydligere frem.”
“Rubber Rubbish” har fått den samme behandlingen. Støvet er blåst vekk fra krokene, og låten har fått litt mer takhøyde. Vokalen er klarere, tydeligere og koringen er mer definert.
Dette er låter jeg har hørt hundrevis av ganger siden 2001. Mest trolig tusenvis av ganger, og vel så det. Og jeg blir ikke lei. Jeg blir like glad hver gang en av dem spruter igang, og ser frem til mange nye år med “Alain Delon” og “Rubber Rubbish” i oppusset utgave.
Vinylopplaget er begrenset til 500 eksemplarer, og hele bandet vil være tilstede på Sommerfesten på Giske lørdag 2. juli for å selge og signere plater. Et knippe butikker har også platen til salgs – blant annet Big Dipper.
