Jeg skrev en gang i 2010 en liten blogpost om de syv personene jeg personlig anså for å være de aller største talentene USA hadde av mannlige låtskrivere og artister i americanasjangeren. Naturlig nok var Justin Townes Earle og Hayes Carll nevnt der, men helt sist i artikkelen, helt nederst skrev jeg noen få linjer om Caleb Caudle. Utelukkende positivt og ganske forventningsfullt.

Det har gått noen år og Caudle har på denne tiden gitt ut et par veldig bra plater, plater som vi har anmeldt her på Dust of Daylight og som vi trygt har kunnet plassere i americanabåsen og samtidig med hånden på hjertet kunnet si at de har vært noen av årets beste album. På årets album fra Caudle, Carolina Ghost, er mannen ute på et område musikalsk der grensen mellom betydningsfullt eller overfladisk er som eggen på et finslipt samuraisverd. Det kan kanskje aller best sammenlignes med å gå på høyline uten sikring, fallhøyden er enorm og konsekvensene er katastrofale dersom man trår feil.

CG hi-res RESIZEDCaleb Caudle har imidlertid sikret seg på et vis som bare artister og kunstnere kan. Caudle har gjort som så mange av sine gode artistvenner, blant annet Austin Lucas, Jason Isbell og BJ Barham, de har alle kuttet ut livet som omreisende fyllik for å konsentrere seg 100% om artist- og familielivet. Fra forrige albumutgivelse har nå også Caudle tørket opp, forelsket seg på nytt, igjen, og flyttet på nytt, igjen, denne gang tilbake til North-Carolina der han har sin barndomsår og sin oppvekst. I flyttelasset må han ha funnet noen inspirasjonskilder som har satt i gang noen merkelige greier, for Caleb har laget et album i 2016 som er som støpt i formen av tradisjonell country med referanser til Haggard, Parsons og George Strait, og med et hav av pedalsteel og tre-greps harmonier.

Tilstedeværelsen til Caudle, detaljene i låtene, både musikken og tekstene, og atmosfæren, som han selv har en del av æren for å ha skapt i sin kraft som medprodusent på albumet, hele pakken er som skapt for countrypurister og americanaentusiaster med en avvikende side og en fetisj for det silkemyke. Det låter som en bolle temperert kremfløte av dette albumet. Frykten for at Caleb Caudle skulle trø feil med sitt “eksperiment” var fullstendig ubegrunnet.

Caleb kan sannsynligvis dra god nytte av at Jason Isbell og Chris Stapleton har slått både dører og vinduer vidåpne for dyktige låtskrivere og selvstendige artister som har integritet, originalitet og noe mer enn pick-up trucks og silikondrømmer i tekstene sine. Det amerikanske musikkmarkedet ligger akkurat nå vidåpent for kvalitetsmusikk i en periode og det må bare utnyttes maksimalt mens det pågår. Derfor virker der som det jobbes det på spreng med å lage kvalitetsmusikk “over there” for tiden.

Carolina Ghost åpner med en reinspikka countrylåt i “Gotta Be”. Det høres ut som man har tråkket inn på et hvilket som helst bygdelokale en lørdagskveld på slutten av 80-tallet. Det handler selvsagt om kjærlighet og ensomhet om hverandre. I “Piedmont Sky” er Caudle tilbake i barndommens North-Carolina og er stupforelsket igjen, både i den nye damen, men også i sørstatene igjen. For det er en del av det å være låtskriveren Caleb Caudle, det å tilhøre sørstatene i USA. Hans betraktninger av hverdags- og kjærlighetsliv her er en av ingrediensene som gjør Carolina Ghost til en av årets fineste plater.

Det er mye pop i låtene på plata, mye ballade og mye ærlighet, men hele tiden er Caleb innenfor det som må kalles smakfullt og delikat. Sjekk ut “Uphill Battle”, “Broken Hallelujah” og tittelsporet, og jeg tror de fleste vil oppfatte halve formelen der. Silkemykt, tvers igjennom bånn ærlig og fullstendig fryktløst, en tro på seg selv som de fleste nordmenn bare kan drømme om.

Soleklare favorittlåter fra plata er “White Doves Wing” med den helt uimotståelige lyden av resonatorgitar over hele låten. “Steel & Stone”, også den med resonatorgitar i starten og med et riff som minner om noe Magnolia Electric Co. kunne ha gjort.

Everything just steel and stone, you wove your heart into my own.

Og ikke minst “Tuscaloosa” da… puh… snakk om kjærlighetserklæring! Så enkelt og så uendelig fint.

Well I’m not looking to be fixed, just understand that parts are broken, You stole the sirens of the night and you made them so soft spoken

I open up the window and listen to the rainfall, just cause you want me to, Well 23 days feels more like a lifetime, guess that’s what striking gold will do

Gjør deg selv en stor tjeneste og sjekk ut Carolina Ghost nå, anbefaler absolutt ikke å gå gjennom dette musikkåret uten å ha gitt Caleb Caudle en ordentlig sjanse, det fortjener han igjen. Hardt arbeid og utleverende ærlighet skal lønne seg i lengden, til og med for artister. Albumet er utgitt på This Is American Music og tilgjengelig i alle formater. Albumet er produsert av Caudle selv sammen med Jon Ashley (The Avett Brothers, Dawes, Band of Horses).

Kjøp Carolina Ghost på Vinyl

 

1 COMMENT

Leave a Reply to DoD Sessions: Caleb Caudle | Dust of Daylight Cancel reply

Please enter your comment!
Please enter your name here