Friday night at the Buckleys – Rapport fra grasrota midt i storbyen fra Roy Lønhøiden.

Konsert Roy Lønhøiden
Buckleys 26.02.16

Med det feiende flotte albumet fra i fjor i bagasjen, et album som også ga han spellemannsnominering, rigget Roy Lønhøiden scenen stappfull av utstyr på Buckleys. Litt i underkant av 60 personer hadde funnet veien til lille fine Buckleys denne fredagen for å høre hedersmannen Lønhøiden og hans band Strenger Av Stål. Det er selvsagt altfor få, men nok til å skape god stemning på dette intime stedet.

Det er fredag kveld, jeg sitter på toget mot Oslo i ens ærend for å høre Roy Lønhøiden. Jeg tenker og teller år bakover, og må innrømme for meg selv at det har gått altfor lang tid siden jeg sist hørte Lønhøiden spille «live». Jeg blir sittende å se ut av vinduet på toget og tenke at dette er omtrent som å reise gjennom Lønhøidens sanger.

Linna jeg følger går gjennom åker og eng, forbi skoger og langs ei lang stille elv. Forbi nedlagte bruk, forbi perronger hvor togene ikke lengre stopper. Roy har mange sanger om tog, og jeg tror en av de første låtene jeg hørte han synge den gang da tilbake til tiden på slutten av åttitallet, var en låt han kalte Blue Train. Men det er låta, Toget Hass Far, en av de aller fineste tolkninger av Hank Williams som er gjort på norsk, fra solodebuten hans, som alltid kommer inn i mitt hode hver gang jeg sitter på et tog. Jeg kan høre Roy klart for meg, Hvis du har tid, vil jeg synge en sang. Jeg har tid. Så fort toget lander, jager jeg asfalten med stø kurs mot Buckleys.

Jeg rekker en veldig hyggelig prat med Roy, før han må gjøre seg klar for konserten. Vi snakker lett om tida som var og om tida som er. Roy forteller om plateinnspillinger i Texas, vi snakker om den aller første plata med Peyton Place, om den siste soloplata Du Spør Meg Om Sannhet, og om samarbeidet i Kulseth & Lønhøiden Almenning. Vi mimrer litt om konserter med bla. Jason Isbell og tilbake til tida hvor Jan Dahlen var stor. Roy kan fortelle at han satte veldig stor pris på å høre bloggfavoritt, en kar ved navn Malcolm Holcombe nettopp her på Buckleys. Her på en av de beste bulene i by’n.

Når så endelig mannen fra grasrota entrer scenen, faller Buckleys til ro. Et svært så lydhørt publikum setter seg godt til rette og liker helt tydelig det de hører når Roy og Strenger Av Stål drar i gang med første låt ut – I Øyet Av Stormen. En kar som Roy Lønhøiden lar seg ikke vippe av pinnen av at det stormer litt i lydanlegget på starten, han snakker litt med publikum, mens lydteknikeren jobber på spreng med å finne ut av ugreiene. Jeg sniker til meg en kikk på settlista, og ser med en gang at dette blir en fin tur gjennom katalogen til Lønhøiden. Vi får allerede fra låt to stor poesi fra en av storskogens største poeter, Hans Børli.

Det kommer Toreværtid og Fullmåne. Lyden av steelgitar, ståbass, trommer og dobro fyller lokalet, i lag med Roy og Elin Moen Rusten sine kassegitarer, og Stein Kulseth sin brilliante traktering av tangenter, mandolin og trekkspill. Mange vil sikkert huske Stein Kulseth fra den tiden han spilte i The Contenders sammen med sin bror Bjørn. Mange mener sitt om trekkspill, men når Mr. Kulseth drar i belgen og sammen med Strenger Av Stål byr på skikkelig Coon-ass sound (cajun), da er det bare å lene seg tilbake og nyte. Jeg er ikke alene om å nyte dette, for når jeg kikker meg litt rundt, ser jeg publikum lukke øynene og nyter i fulle drag. Stemmene til Roy og Elin Moen Rusten møtes i harmonier som er så vakre, at man nesten kan kjenne lukta av Finnskog, mose og stille vann komme sigende inn på Buckleys til takta av langsomme bluegrass-toner.

Roy kjører på med ett langt sett denne kvelden, ett sett på hele 23 låter står det respekt av. De kommer på rekke og rad, låter som Vann Og Ved, Dau Fisk og En Fin Kveld Å Leve. Når han i tillegg spiller sin fantastiske tolkning av Dylans Senòr, på en så nydelig måte at den nesten er verdt hele turen alene, så er det bare å bukke og takke. Klokka nærmer seg så altfor fort midnatt og konduktøren på siste tog hjem blåser snart i fløyta. Så i det skogingen setter i gang med å spille Hit Hvor Toga Går og fortsetter med å synge seg inn i Oslo-natta, må jeg løpe mot linna som fører hjem.

Anbefalingen er klinkende klar, neste gang du ser at Roy Lønhøiden skal spille i nærheten av deg så er det ingenting å lure på. Gå på konsert!

Til alle som bor rundt omkring på Østlandet og som liker god musikk på et intimt sted, husk da at lille fine Buckleys Roots & Blues Joint kun ligger en behagelig togtur unna, og kan stadig vekk skilte med spennende navn.

Helt til slutt – oppskriften er såre enkel:

Roy Lønhøiden på Buckleys = En fin kveld å leve.

(Alle foto: Rune Torsteinsen)