Debutalbumet fra 2007 er en av tidenes norske rockedebuter. Oppfølgeren er hinsides legendarisk når vi snakker om melodier og gitarsoloer. Tredjeplaten skulle være det store gjennombruddet, men selv om kritikerne stort sett likte den og den gjorde det kommersielt sett ganske bra, så skurret det allikevel litt uten at man helt klart å sette fingeren på hva det var. Da fjerdealbumet kom var det noe som vi på godt norsk kaller en real skivebom og mange tenkte nok at bandet var i ferd med å tilintetgjøre seg selv. Men, El Cuero har på brutalt vis våknet igjen musikalsk, de har tørket kruttet og de lar gitarene gjøre mesteparten av jobben på Souls Under Red Light.
Tidløs, klassisk gitarbasert og melodiøs rock med lange gitarsoloer. Hvem har ikke hatt sine aller heftigste kjøreturer langs mørke landeveier til slik musikk? Eller hvem har ikke satt på slik musikk for å imponere jentene på første daten? Man vil jo gjerne ikke fremstå som helt pudding heller. Allerede i åpningen skjønner man at El Cuero endelig er på sporet av noe stort igjen, mye nærmere stilen til sine to eldste brødre i albumflokken. På spor to, “While Our Life Goes By”, er man allerede så langt oppe i rockehimmelen i løpet av den tre og et halvt minutt lange gitarsoloavslutningen, at jeg ser ikke hvor dette skal ende hvis stigningen fortsetter.
«Det har alltid vært et mål for meg at det skal føles som gitaren tar over der vokalen slutter, at den samme verbale følelsen ivaretas. Selv om det ikke er noen tekst, skal det fortsatt være et budskap og ei mening i hver tone. Å spille gitarsoloer er det kuleste jeg vet i livet!» – Brynjar Takle Ohr
“King Of Yesterday” følger opp den gnistrende starten på plata før bandet roer det en smule ned på fjerdesporet. Det er ikke unaturlig at bandet velger å ha Monica Heldal med på en låt her. Øyvind Blomstrøm har spilt i bandet hennes i lang tid og hun er blant våre aller største gitar- og låtskrivertalent innen norsk rock. Den moderne countryrockern “For A Girl Like You” blir imidlertid et slags hvileskjær på albumet siden resten er så fordømt rått. Det betyr ikke at dette er en dårlig låt, bare at resten er så uendelig mye røffere.
I løpet av ti hektiske junidager ble El Cueros nye album spilt inn i Oslo Klang Studio. Før innspillingen ble det inngått en pakt mellom produsent og band, alt som høres på plata skal ha skjedd live, der og da. Ingen fiksing og triksing, ingen maskinell puls, ingen pålegg av andre instrumenter. Bare lyden av fire musikere og deres kjærlighet til musikken sin. Pakten har holdt akkurat det den inneholdt lovnader om, El Cuero har levert den ærligste norske rockeplata på denne siden av århundreskiftet.
Albumet er produsert av Bjarte Lund Rolland, kjent som gitarist, låtskriver og primus motor i Kvelertak. Han er en bestemt fyr med sterke meninger som har klart å holde bandet i en retning, noe som ganske sikkert har vært nødvendig for å finne tilbake til råskapen vi kjenner fra bandets tidligere utgivelser.
“Jeg har vært fan av bandet siden deres første plate tilbake i 2007, og hadde svært lyst til å jobbe med dem da muligheten dukka opp i 2014. De er flinke låtskrivere, har et helt unikt sound, og er relativt utradisjonelle innenfor sin sjanger. Jobben min blir å fange alt dette i en så autentisk livesetting som mulig, der bandet definitivt er på sitt beste, og hvor de etter min mening har noe helt eget ved seg. Det føler jeg vi har greid. Vi har rett og slett laget en utrolig bra plate vi har all grunn til å være stolt av. En sonisk triumf.”– Bjarte Lund Rolland
Med dette albumet får virkelig fansen av El Cuero det de har etterlyst i lang tid, råskapen, skeivheten og intensiteten fra de første albumene er tilbake for fullt. El Cuero har lenge vært regnet som et av Norges aller beste liveband og de legger ut på veien denne høsten for å møte fansen og med seg har de en mer spennende bagasje enn på lenge. Avslutningen av albumet står ikke tilbake for starten, sørstatsrockeren “I Can See Water” er helt i tråd med arven etter musikalske helter og “Who Watches The Watchmen” drar gitarriffbonanzaen enda lengre enn det jeg trodde var mulig. Nevnte jeg den 8 minutter lange og blytunge “Looking Out For My Love”. Husk hva jeg skrev tidligere i posten om bilkjøring og dating, dette er den typen musikk man vokser opp med. Hvis du er en far eller mor med tenåringsdøtre eller sønner, så kjøper du dette albumet på et eller annet vis og gir til de.
På dette albumet legges også kortene på bordet en gang for alle. Tekstene til Brynjar Takle Ohr forteller ærlig og personlig om det meste som angår både bandet og hans egne forhold til andre mennesker. Denne gangen mener han selv at han har klart å få ut det aller meste av gørra som har skapt turbulens og kontroverser både innad i bandet og på privaten.
“Før jeg starta å skrive låter til denne plata visste jeg at jeg var nødt til å skrive så åpent og direkte som mulig. Selv om låtene på de tidligere albumene våre også har deala med livets dystre skyggesider og personlige utfordringer, har jeg på en måte alltid følt at jeg har holdt litt tilbake, og kanskje ikke turt å gå hele veien inn.” – Brynjar Takle Ohr
Det bandet har klart å gjøre live i studio på dette albumet er så nærme en innertier som de noen gang har vært og det er bare å glede seg til turneen starter. Den sparkes i gang 15. oktober på Hulen i Bergen og endelig skal låtene som bandet har jobbet med i snart to år spilles for folket. Bergen, Odda, Kristiansand, Kvinesdal, Farsund, Oslo, Steinkjer, Trondheim, Finnsnes, Gjøvik og Hamar får alle besøk av El Cuero før adventstiden er her. Møt opp folkens, årets livehappening er innen rekkevidde.
El Cuero – Kjøp Souls Under Red Light
