Jeg tror det var høst eller kanskje litt vinter den dagen, jeg er ikke helt sikker. Jeg vet at det var i bilen til Per Åge, utenfor handelslaget i sentrum av bygda, at jeg første gangen hørte den legendariske gitarlyden fra Brynjar Takle Ohr. Den strevde desperat med å bryte seg ut av to små stakkarer av noen fabrikkmonterte høyttalere. De hørtes ut som de var i ferd med å fullstendig kollapse der de pumpet ut den brutalt frekke lyden av El Cuero på et volum de aldeles ikke var skapt for. Hvilken låt lurer du sikkert på? Jeg veit ikke og det er strengt tatt ikke viktig, mitt første møte med El Cuero og jeg var solgt.
Det som trygt kan kalles for et av norsk rock aller, aller beste album i forrige tiår kom fra et Kristiansundband bestående av to blad Takle Ohr, Tommy Reite og Øyvind Blomstrøm. El Cuero var et rent lykketreff av en plate. Bandet hadde klar en bunke strålende rockelåter. De hadde en sound som til og med Neil Young ville misunt. De spilte legendariske klubbkvelder i Oslo og kom inn i miljøet rundt Caliban Studios og fikk spilt inn debutplaten sin der. Med Ole Petter Andreassen som produsent var det aldri tvil om at bandet skulle få holde på retningen de selv hadde staket ut, kanskje ble de til og med oppmuntret til det? I hvert fall er det sjeldent at vi hører en så utpreget og deilig mørk og “rufsete” produksjon blant artister som har en så melodisk og harmonisk tilnærming til musikken de lager.
For noen låter de kom opp med til debuten sin. Åpningssporet “Is This Over” klokker inn på nesten sju minutter og allerede her koker det fullstendig over i gitargryta. Dette er vorspiel, fest, klubb og nachspiel i samme pakke. Men det blir bare bedre og bedre. Etter en feståpning så kommer den usigelig vakre duetten med Ingrid Olava, “I Hate Myself For Loving You”. Gud hjelpe meg, hvor kom den fra? Ingrid Olava synger med en troverdighet og innlevelse som man sjelden hører maken til og den ti sekunder korte pedal steel soloen til Blomstrøm inni der er noe av det fineste en nordmann har festet til tape og riller.
“My Roving Eye” starter som et tordenvær og innimellom tunge vers og fengende refreng så rumler tordenen over himmelen. “When I Slip Away” er akkurat så vond og fin på samme tid som det høres ut til. “Did I Know You” varer i 12 minutter og 21 sekunder og er et komplett mesterverk. Det høres ut som det feteste liveopptaket noensinne. Hver gang jeg hører låten så ser jeg for meg El Cuero på en stor festivalscene og en folkemasse som nyter det komplette festivaløyeblikket.
“Did You See Them” er en deilig liten countrysviske, verdt hvert øyeblikk av fortryllende pedal steel toner. Den går rett over i klassikeren “Hate Will Get Us Nowhere”, en låt som er et eneste langt varsel til verden om at her er det noe svært på gang. Du allmektige skaper av himmel og jord for en vidunderlig støy, tenk at det måtte en gjeng i fra Kristiansund til for å gjøre noe som dette. “If You’ll Follow” er det nødvendige pusterommet etter en låt som “Hate Will Get Us Nowhere”, nesten som et befriende glass vann og en luftetur rundt puben en sen fredagskveld, før vi igjen setter kursen inn i hus til de sterkere sakene som i “Ain’t It Hard”. “Little Bird” avslutter en rundreise i melodisk og energisk gitarrock som vi vel knapt noen gang før eller siden har hørt maken til fra en norsk artist eller band.
Plata står som en påle i historien om norsk rock, en debut som har alt. Det eneste den trenger i tillegg er noen som lytter på den og det er det nesten umulig å la være å gjøre, selv etter ti år. Albumet El Cuero kommer nå ut i forbindelse med at det var ti år siden den ble sluppet i 2007. For første gang kommer dette mesterverket på vinyl og den kommer som 180 grams i en dobbel gatefold. En riktig lekker sak. Platen inneholder alle sangene fra originalutgivelsen pluss to ikke tidligere utgitte sanger fra samme innspilling, “Show Me The Way” og “I Won’t Hang Around”, to låter som det ikke var plass til første gang albumet kom ut på CD, og som bare er tilgjengelige på denne vinylen. Det følger også med en konsertplakat fra El Cueros første turné i 2007 med vinylutgivelsen.
Kjøp El Cuero her – Big Dipper – Tiger
