Ingen hadde vel forventet at Olav Larsen sitt neste studioalbum skulle komme så kjapt i etterkant av fjorårets kritikerroste og overbevisende album, Memory Lane. Vi forstod imidlertid tidlig på nyåret i 2014 at Olav og bandet hadde planer om å gi ut neste album ganske snart. Tiden i studio fra i vinter er godt dokumentert på sosiale medier og blogger. Det utviklet seg til en ganske interessant føljetong for alle som har teknisk innsikt i studioarbeid eller er over gjennomsnittet opptatt av oppmikking av trommer og lignende.
Trolig har Olav hatt mye på hjertet siden neste album har kommet så kjapt. Forrige album var en samling av låter som var skrevet over en lengre periode, og som til tider nok var preget av mer dramatiske og/eller traumatiske livshendelser og som nødvendigvis ikke representerte Larsen som person og låtskriver i 2013. Dette nye albumet viser at låtskriveren nå virker å ha beina godt plantet i lykkeland. Tittelen på albumet lyver da heller ikke, dette er låter som er skrevet i løpet av det siste året og som har en gjennomgående positiv og oppløftende tone gjennom hele albumet. Historiene og melodiene på albumet levner absolutt ingen tvil om hvordan sinnstemningen til Larsen er om dagen.
Det var allikevel litt slitsomt å tilpasse seg til at selveste Olav Larsen skulle være en lykkens budbringer og jeg fant liksom ikke ut hvor han og bandet ville i starten av albumet. Men helt på slutten av åpningslåten, “Early In The Morning”, så åpner det seg litt opp og man skjønner at Larsen nærmest er overlykkelig om dagen. Spørsmålet er vel om dette uttrykket passer en countryartist? Er det mulig for en låtskriver innen denne sjangeren å skrive om lykke og i tillegg være i en lykkelig sinnstemning? John Fullbright sin “Happy” fra tidligere i år er vel kanskje godt nok svar på akkurat det spørsmålet.
Tonen i låtene er allikevel umiskjennelig Olav Larsen & The Alabama Rodeo Stars og andresporet, «Never Let You Down», fortsetter i samme lykkerus som den første. Det er dessverre slik at de to første låtene nok også er albumets svakeste, og jeg fryktet en stund at Olav hadde mistet litt av det gode grepet han har hatt på låtskrivingen sin. Men så, på låt nummer tre, «Oh My Love», tar bandet det litt mer ned og det hele blir noe mer melankolsk og følsomt. At Larsen har latt seg inspirere av et av sine favorittband er nok helt sikkert. Det lukter og lyser kanadiske Deep Dark Woods lang vei, og med gjestemusiker Arne Skage Jr. på dobro og duoen Poor Edward som korister har denne låten en fullstendig annen stemning enn resten av albumet. Albumets definitive høydepunkt og en av de beste låtene Larsen har gitt ut på plate.
[bandcamp track=2332714742 bgcol=FFFFFF linkcol=4285BB size=venti]
Anita Bekkeheien sine vokalprestasjoner på albumet er i en klasse for seg og (beklager å måtte si det Olav) hun er nok en skarpere vokalist enn Larsen selv. På Memory Lane virket det som Olav Larsen var veldig fokusert på akkurat denne biten med syngingen, og resultatet ble deretter. Det kan nesten virke som Larsen har koblet av bremsene fullstendig denne gangen. For all del, mannen alene har pondus og kraft i stemmen som et helt baptistkor på julebordsfylla når han drar på skikkelig, og kanskje er det nettopp det som har vært meningen? Det kan nemlig virke som Larsen og bandet har vært opptatt av å ta med seg den gode livefølelsen inn i studio og i produksjonen, omtrent samtlige låter bygges stødig opp fra en rolig start til en kraftfull og vital avslutning. Dette er både trendy og moderne, vi ser det hos de fleste country/americana artister på konserter, men svært få av disse klarer å gjenskape den følelsen på et album. Olav Larsen og bandet gjør det de kan for å tilnærme seg den litt mer dyriske livefølelsen i studioarbeidet, og de lykkes svært bra på mange av låtene musikalsk. Litt usikker på om det er en riktig tilnærming hva angår vokalen?
“I Left The Right Town” er også et av høydepunktene på dette albumet. Måten han beskriver hvordan alt blir snudd på hodet når man forelsker seg og hvordan man tar sine livsvalg er ganske snedig formulert. Oppbyggingen og avslutningen på denne låten er ganske enorm og et typisk eksempel på det jeg nevner om livefølelsen i avsnittet over. “The Wild Side” fungerer også utmerket på akkurat samme vis, bandet legger all sin kraft og tyngde i avslutningen av denne låten og trolig vil disse låtene være blant nye høydepunkter på konsertene til bandet denne høsten. The Alabama Rodeo Stars vil garantert sørge for stor stemning der de entrer scenen utover forvinteren. Det er ikke så veldig mange sju-personers countryensembler i Norge som har et tyngre gir og et tettere komp enn denne gjengen.
[bandcamp track=2515891892 bgcol=FFFFFF linkcol=4285BB size=venti]
Selv om albumet i all hovedsak er ment å være en fornøyelse og en positiv opplevelse, velger Larsen å avslutte albumet med noe av det tristeste han noensinne har skrevet av lyrikk. «A (Happy) Sad Song» er rett og slett en av de merkeligste låtene jeg har hørt så langt denne musikkhøsten. Den er surrealistisk morsom og man kan sikkert fleipe og le av den, men jeg tror mange opplever denne siden av kjærligheten også. Alle følelser blir forsterket mange ganger når man er nyforelsket eller ved et samlivsbrudd, og det kan nok oppleves akkurat slik Larsen beskriver det.
She went out and left me for another man,
now I’m all alone, while she just changed her plan,
and I will admit, she looks happier with him,
he ain’t got a boring norwegian name, no no, his name is Jim,
They both go to the gym, together they like to swim,
he ain’t got my big belly, no Jim he’s pretty and slim,
Selv om jeg fortsatt holder en knapp på forrige album, Memory Lane, som karrierehøydepunkt for Olav Larsen & The Alabama Rodeo Stars, så er det mye bra å finne på dette albumet også. Alle som har et forhold til Olav og gjengen fra tidligere vil garantert være godt fornøyd med resultatet. Og som det står i presseskrivet;
Olav Larsen & The Alabama Rodeo Stars er tradisjonalister i ordets rette forstand. På ingen måte prøver denne gjengen å finne opp kruttet på ny. Her dreier det seg fortsatt om en ektefølt kjærlighet til americana-, singer/songwriter- og countrymusikk.
Det er nettopp denne kjærligheten til musikken og gleden av å spille sammen som driver Larsen og bandkollegene. Ikke at det absolutt skal være nyskapende, trendy, innovativt, progressivt og ellers alt annet som alle andre skal kalle musikken sin. Olav og bandet er blant Norges aller beste på det de gjør innen sjangeren og energien i bandet gjør de også til et attraktivt objekt for konsertarrangører. De som ikke har fått oppleve denne gjengen i levende live har muligheten flere ganger denne høsten – Sjekk hjemmesiden til Olav Larsen for en oppdatert oversikt.
Albumet kan du høre i WiMP eller du kan finne den til salgs som fysisk eksemplar (CD) på Statoil-stasjonen i Åsedalen i Sandnes.
