Tidenes Godtepose
Patterson Hood, Mike Cooley, Jay Gonzalez, Matt Patton og Brad Morgan! Fem mann, ett band, the mighty Drive-By Truckers! Endelig gir bandet ut en konsertplate som viser verden hvordan en ekte og komplett Truckers-konsert faktisk kan være. De konsertene er veldig lange, de er veldig svette, de er veldig fulle av støyende gitarer og de er inni det svarteste rocka. Akkurat slik er også It’s Great To Be Alive!
Dette er uten tvil bandets mest ambisiøse livealbum i karrieren og en sårt savnet utgivelse blant fansen. Bandets første offisielle livealbum het Alabama Ass Whuppin’ og kom opprinnelig ut for femten år siden, tilbake i bandets spede barndom. Siden den gang har kun bandets opptreden fra 2011 på Austin City Limits, blitt utgitt på cd og dvd. Endelig har Drive-By Truckers levert det fansen har ventet på i årevis. Tidenes godtepose er herved lagt ut for salg!
It’s Great To Be Alive kommer både som digital nedlastning, som cd og som vinyl, samt en destillert utgave, en slags best of kalt This Weekend’s The Night. Denne blir utgitt som enten 2xLP eller digital nedlastning, men altså ikke på cd. Bandet har også fått nye t-skjorter og litt annet småknask i nettbutikken, men det er vel uten tvil mastodontpakken med 5xLP og 3xCD som er den virkelig interessante her. Prisen på $59.98 er heller ikke avskrekkende for denne gigantboksen. Her får man altså i overkant av tre timer konsertopptak, med Drive-By Truckers i sin aller beste form noensinne. Jeg våger å påstå at de er et langt bedre liveband i dag enn ved noe tidspunkt tidligere i karrieren. En vågal påstand tenker du sikkert, men kjære vene, da har du fortsatt ikke hørt It’s Great To Be Alive!
Produsent David Barbe gjorde de nødvendige opptakene i San Fransisco i november 2014. Tre kvelder på rad fylte Truckers legendariske Fillmore med folk og musikk på denne tiden i fjor. Resultatet som nå foreligger, de fem vinylene og de tre cd’ene, inneholder altså hele trettifem låter fordelt på i overkant av tre timers spilletid. Snakk om valuta for pengene! Bandet og Barbe har helt fullstendig klart å fange essensen av et mektig Truckers-show her. Det er intenst, det er svett, det er høyt, det rocker helt hinsides og bandet viser en ubetinget og gjennomgående glede over å gjøre det de gjør på scenen. It’s Great To Be Alive er ett veritabelt tordenskrall av en rockeplate fra start til slutt! En maktdemonstrasjon av de aller sjeldneste!
Det å trekke fram noen høydepunkter blant alle låtene er nesten umulig siden alt høres så uanstendig bra ut. Noen bør allikevel nevnes, de åpner hele ballet med “Lookout Mountain’ og blåser ned alle vegger og barrierer som måtte finnes i nærheten. Versjonen de gjør av “Made Up English Oceans” er helt outstanding, den absolutt aller beste jeg noensinne har hørt. “Righteous Path” er et helt fyrverkeri alene, “Mercy Buckets” gnistrer i sin fineste drakt noensinne og ikke minst da, den hårreisende deilige utgaven av “Sounds Better in the Song” fra Decoration Day, den tar fullstendig pusten fra meg. Siden jeg kun har hatt tilgang på cd-utgaven av liveboksen i forbindelse med anmeldelsen, så kan det jo opplyses om at alle de nevnte låtene over er på CD1 og sistnevnte runder av denne.
På CD2 fortsetter moroa. “Runaway Train”, fra Adam’s House Cat perioden på slutten av 80-tallet, får en skikkelig overhaling for anledningen. “Puttin’ People On The Moon”, “Goode’s Field Road” og ikke minst Cooley sin “When the Pin Hits the Shell” må nevnes. Alle sammen har de det til felles at de står fram som de aller beste versjonene jeg noensinne har hørt av låtene, og i tillegg føles det så betryggende å høre at bandet faktisk er i sin livs form, akkurat slik jeg følte de var da jeg så de live i London i fjor vår.
CD3 står ikke noe tilbake for de to andre. Her er det spesielt viktig å merke seg den heidundrende versjonen av “Ronnie and Neil”, et gitarøs og et bombenedslag av en utgave. Countryrock har vel aldri noensinne vært mer rocka enn det den er i “Gravity’s Gone” på denne platen? Den åtte minutter og ti sekunder lange parademarsjen “Hell No, I Ain’t Happy” er ikke et eneste ørlite sekund for lite. Allikevel er det slik at når du trodde du hadde hørt alt og er så fornøyd at gliset går fra øre til øre, så kommer avslutningskunststykket til Patterson Hood og blåser deg fullstendig av banen.
“Grand Canyon” er Patterson Hood sin hyllesthymne til bandets tidligere road manager og merch-man, Craig Lieske, som dessverre gikk bort i 2013. I overkant av tretten minutter med pur rockeglede som både bergtar og rundjuler deg. Det finnes ærlig talt ikke superlativer som kan beskrive med tekst hvor sonisk intenst og overjordisk genialt dette låter. Det må bare oppleves, i hvert fall på plate, aller helst i levende live.
We went to Grand Canyon and we stood at the expanse
and we watched the rocks change colors
and we watched the shadows dance
We probably didn’t say anything til the sunset turned to night
We let the spirits do the talking with cascades of faded light
