Kalenderen viser 18. juni og NSB står for ferden fra Bryne til Kristiansand. Rune skal motsatt vei, men hjelper til med å laste inn kofferter, musikere og instrumenter på toget. Litt prat blir det tid til også for en som slett ikke har lyst til å hoppe av turnéen etter én dag med gjengen. Det er nesten så Rune blir med videre da alle dører er veldig låste da han prøver å komme seg ut og avgang nærmer seg styggfort. En lettere stresset Letrud kommer seg omsider av toget som blir stående på sporet selv om klokka har tikket forbi avgang. Turnésjef Omland tar en kjapp rekognosering og kommer tilbake med info om at vi venter på nytt togpersonal siden en av besetningen har blitt kjørt på legevakten etter en omgang ufrivillig elektroterapi.
Når toget omsider tar skinnene fatt benytter Rich anledningen til å dokumentere litt norsk natur.
På perrongen i Kristiansand mens vi venter på at den lokale bandgjeteren skal dukke opp og geleide oss til hotellet. Jeff holder kjeft i beste mannemann stil men det skal vise seg at sabotasjetoget ikke har nøyd seg med å grille en NSB ansatt…
Bandgjeter på plass, nå ventes det bare på at Rich skal få gaffet fast plakatrullen sin på basskassa for å gjøre transportetappen litt enklere.
Fin plakat gitt! Transporten til hotellet besørges av apostlenes hester.
En liten pust i bakken før siste etappe bort til hotellet og Jeff er ikke helt sitt vante jeg der vi står og samler krefter.
Innsjekk på Clarion Hotell.
Og jaggu hadde ikke kona til Bob klart å få frem to esker med CDer og T-shirts i tide til ankomsten vår – og det kostet “bare” 900 dollar…
Dagens første Elvis-sighting!
Et hotell etter herr Porters hjerte!
Sjelden har vel et speil vært så sannferdig!
Etter å ha kastet fra oss bagasjen på hotellet bar det ned i hotellgarasjen for å hente Monster Movie bilene som ventet på oss og en kort kjøretur bort til Ravnedalen for litt tomatsuppe og lydsjekk. Rundt bordet kom Jeff med en beskjed om at han hadde et aldri så lite problem… Ehh…blind på det ene øyet sier du? Jeff forteller at han sannsynligvis har en blødning inni øyet som oppstod idet han gikk av toget tidligere på dagen og at han bare ser tåke med det høyre øyet. Jeff beskriver opplevelsen som “å se noen sprute et par linjer ketchup over synsfeltet før en klatt vaselin klaskes på øyet”, og vi andre ble vel mildt sagt litt urolige for helsa hans der og da.
På typisk mannfolkvis gir Jeff seg selv den sannsynlige diagnosen sprukket blodkar inni øyeeplet og er bare såvidt innom tanken om løsnet netthinne, og det trengtes ihvertfall ikke noe øyeblikkelig tiltak. Lydsjekk neste post på programmet.
Bob står for dagens andre Elvis-sighting og vinker meg bort for å dokumentere.
Stian konstaterer at Michele har pakket riktig CD da hun sendte ekspresspakke fra Kansas City. Klart for merchbord!
Lydsjekk ute i det fri. Turnébiler i bakgrunnen. Alt såre vel bortsett fra en halvblind gitarist.
Ikke den verste utsikten gutta har hatt på jobb.
Simen aka sTred hadde nyskrevne linjer til rapdelen av “Stay Ahead of the Wolves” og fikk sjekket at den trådløse mikken kommuniserte med lydbordet.
De lokale fuglene så ikke ut til å være fans…
Jeg fulgte etter Stian og Bob på spasertur i parken mens Rich og Pat bedrev fjellklatring og Jeff stakk av på egenhånd.
Jeg skygget Bob hvorhen han gikk – høyt og lavt!
Uffda, burde jeg kanskje heller stått nede for å ta imot istedetfor å ta bilder tro?
Puh, den aldrende rockestjernen er trygt nede på flatmark igjen!
Mens disse to fjellgeitene stadig utfordret skjebnen…
Stian og Bob tar til seg sommerlige inntrykk i naturskjønne omgivelser.
Vi bestemmer oss for en tidlig middag for å få litt ekstra tid til å slappe av på hotellrommene før konserten.
Etter litt avslapping på hotellet nærmer det seg tid for å komme seg tilbake til konsertdalen. Jeff er ved godt humør men øyet er ikke noe bedre.
Hvem hadde trodd at det er Rich Ruth som er bandets diva?!
Sabotasjespøkelset hang fortsatt på oss som en klegg for da jeg skulle sprette lett og ledig opp på scenen for å sette opp et kamera hørte jeg lyden man helst ikke vil høre når man befinner seg ute blant folk – den eksplosive lyden av stoff som ikke bare spjærer litt… Det ble noen kjappe steg bort til høyttalertårnet på den ene siden av scenen for å sjekke omfanget av spjæringen og konstaterte raskt at dette var rimelig synlig! Etter et lite forsøk på lapping med gaffa ble løsningen å bruke jakka som forkle.
Så var det tid for å gi Kristiansand en solid dose kvalitetsrock fra midtvesten.
Bittesmå flygende vampyrjævler var det flust av, her tar Rich affære og gir sine bandkollegaer noen solide doser med insektdödare.
Kveldens hip hop innslag ved sTred. Alltid en publikums-hit!
Den lokale sjarmøren lyktes omsider med å by opp til dans.
Øyeproblemer, revnet bukse og blodsugere til tross, The Rainmakers leverte varene så det holdt og publikum var storfornøyde.
Som alltid flust av ivrige fans ved merchbordet for å få signaturer og et par ord med rockestjernene.
Stian fikk overtalt Jeff til å bli med en tur til legevakta for å sjekke øyet så de forsvant i en taxi etter showet og Rich fikk oppgaven med å kjøre den store turnébilen til hotellet.
Sjefen sjøl – Bob, sto for kveldens siste sabotasjestunt da han fikk uante superkrefter og dro håndtaket rett av døra på bilen!
På legevakta spilte Stian “rockestjernekortet” og fikk Jeff inn foran alle som ventet i kø – sånn skal det gjøres Stian! Ingen løsning på problemet, men Jeff fikk time hos spesialist på Arendal sykehus neste formiddag.
Dett var dett for denne dagen, Fredrikstad sto for tur men det får du lese om i neste episode i denne noe forsinkede føljetongen om amerikanske musikanter på tur i Norge.
