I disse dager er det sterke meninger i sving angående den ferske selvtitulerte skiva til Ryan Adams. Både blodfans og deler av musikkpressen jamrer og bærer seg over at Ryan ikke sitter vuggende i et mørkt hjørne og vrir hårmanken i enda villere frisyrer mens han messer ut lavmælt angst og panikkanfall i akustisk form. Hvordan våger han å spille bredbent rocka powerpop når han er deres alt.country frelser, hvorfor kunne han ikke heller gitt ut den akustiske skiva de hørte han egentlig hadde tenkt å gi ut før han ombestemte seg? Hvorfor-hvorfor-hvorfor?” For å sitere norsk årgangsfilm “snurp igjen smella di!”
La nå fyren få gi ut det han faktisk har på hjertet og forhold deg til det uten å sutre som om mora di ikke ga deg riktig type lørdagssnop. Personlig har jeg fått med meg at fyren har laget en del bra opp gjennom årene uten at han har klart å kjempe seg til en plass på lista over artister som jevnlig får adgang til ørene mine. Akkurat det med spilletid endret seg etter å ha snurret denne ferske skiva – for her er det definitivt ting som tar solid grep i ørene mine.
Dette er ikke en skive for deg som er ute etter tre kvarter med psykoanalyse og egenterapi i fosterstilling med en akustisk og sår Ryan som messer forsiktig i hodetelefonene. Dette er en skive som må spilles HØYT så feite gitarriff (selveste Johnny Depp dukker opp og river i strengene), suggerende orgel (takk til tangentfantom Benmont Tench på utlån fra Tom Petty), trommer og resten av Ryans arsenal fritt kan rydde vei i ørevoksen. Jada, det låter mainstream – dette ordet som fryktes og hates av alle innbarkede blodfans, men dæven døtte dette er mainstream det faktisk lukter deilig svidd av. På sitt beste er skiva breial, tøff, suggerende og fylt av nerve og liv. Jeg liker RA i akustisk modus, men bortsett fra “My Wrecking Ball” skulle jeg nesten ønske han hadde gitt flatt jern med rockefoten gjennom hele skiva. Som det står nå er det følgende seks låter som har satt dype nok spor til å fortjene utvidet spilletid på mitt anlegg:
Gimme Something Good
Trouble
Am I Safe
My Wrecking Ball
Stay With Me
I Just Might
Mitt stalltips blir som følger: glem diskusjonen om plata Ryan ikke ga ut og kjøp den som faktisk er mulig å finne der det selges musikk, for med denne skiva har han definitivt gitt oss noe bra.
Sjekk ut den offisielle videoen til “Gimme Something Good” med selveste Elvira (neida, ikke hun norske syngedama men den legendariske barmfagre skrekkdronningen) og “My Wrecking Ball” fra en opptreden hos Jimmy Fallon:
[youtube]https://www.youtube.com/watch?v=802vbfZe9io[/youtube]
[youtube]https://www.youtube.com/watch?v=GN9R9To2eE8[/youtube]
(Redaktøren bryter inn) Og få med dere Ryans hjemmesnekra film “Parakeet”. Bedre enn dette blir det bare ikke! Gimme something GOOD, sier jeg bare!
[youtube]https://www.youtube.com/watch?v=gCjrLn3X6Ns[/youtube]
