Rod Picott – Chagall, Bergen – 24.09.2014

And then there was laugther…

Rod Picott kom direkte fra Nashville, sov et par timer og gikk så på scenen på Chagall, hvor han leverte en gnistrende opptreden spekket av gode låter og underfundig, varm humor.
Picott er som kjent en av mine favorittlåtskrivere, og viste til gangs hvilken gullgruve av tekster han sitter på.

Han presenterte som ventet sitt Circus of Misery and Heartbreak, der han lovet 75 minutter med tristesse og dyster melankoli – med en gladlåt sånn circa midt i. Og han levérte.

Men til tross for at Picotts låter handler om tunge arbeidsdager, samlivsbrudd, skilsmisser og generelt tunge ting – så er det ikke triste låter. Humoren er alltid tilstede, og mellom låtene forteller han små historier, snakker med publikum og fremstår som en rotekte entertainer.

Jeg skal innrømme at jeg lo så jeg grein av flere av historiene hans i går, for humoren er utsøkt og alt gjøres så elegant og med så mye sjarm at alle blir revet med.

Latteren satt løst hos et som alltid utmerket og veloppdragent publikum i går, noe Picott også visste å gjøre nytte av – der han spøkte med publikummere som tok turen til toalettet eller i baren; «Oi, takk og pris at du kom tilbake. Jeg var redd du hatet låten, og gikk ut…»

Eller når en i publikum fikk en viktig telefon og måtte løpe ut, hvorpå Picott takket pent for at han kom tilbake – og fikk beskjed om at han måtte svare en telefon fra sin mor…

Picott responderte raskt med «MIN mor ringte også i sted. Jeg svarte ikke…»

Så kom det «Ville det ikke vært snålt om MIN mor ringte DEG? Og sa… «Kan jeg få snakke med Rod? Jeg hører han der der, jeg kan høre ham spille…»

Historien fra siste turné, når han lånte bilen til Amanda Shires er ubetalelig, det samme er fortellingene hans om hans mor og far.

Og slik gikk kvelden, som en hyggelig samtale mellom venner – der Picott krydret kvelden med låter og tekster som de fleste kan misunne ham.

Musikalske høydepunkter var det veldig mange av, men for min del har jeg blitt veldig veldig glad i den nye platen «Hang Your Hopes On A Crooked Nail», så låtene derfra falt ekstra i smak.

Vi fikk blant annet ‘»65 Falcon», «I Might Be Broken Now», «Where No One Knows My Name», og en aldeles herlig versjon av «Mobile Home».

Jeg fikk ønskelåten «Milkweed» oppfylt, og vi fikk bakgrunnen for låten – han skrev den til sin far i en periode da faren var veldig syk – som en låt som skal fortelle ham at han blir satt pris på.

Vi filmet som vanlig konserten, og vil by på videoer etterhvert som de blir ferdig redigert.

Resten av turnéen ser slik ut:

26. september – Smio, Vea (utsolgt)
27. september – DoD Live – Harpefoss Hotell, Harpefoss
28. september – Bonanza, Oslo

 

Forrige artikkelMark Erelli – Milltowns
Neste artikkelSpilleliste September 2014
Jeg mener at livet er for kort til å høre på dårlig musikk. Og vil heller anbefale GOD musikk, og har som mål å anmelde musikk jeg LIKER, istedenfor å skrive slakteanmeldelser for å få ut innestengt aggresjon over egen utilstrekkelighet. Noenlunde fast plass på spillelista: Elvis, Bob Dylan, Neil Young, Reckless Kelly, The Rainmakers, American Aquarium, Sons of Bill, Lars Winnerbäck, Tom Petty, Todd Snider, Son Volt, Ryan Adams, Drive-By Truckers... Topp 3 på spillelista: Bob Dylan, Elvis, Lars Winnerbäck. Faller alltid tilbake på disse når jeg går lei av å prøve å finne diamantene i kullbingen. Noen favorittskiver: Son Volt - Trace Bob Dylan - Blood On The Tracks Neil Young - Ragged Glory Lars Winnerbäck - Södermarken Chip Robinson - Mylow Kasey Anderson - Nowhere Nights Paul Simon - Graceland Drive-By Truckers - Dirty South Ryan Adams - 48Hours The Backsliders - Throwin' Rocks At The Moon

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here