Kelsey Waldon heter dama, hun er 26 år og hennes albumdebut heter treffende nok The Goldmine. Treffende nok fordi hvis tittelen er et uttrykk for hva albumet inneholder, så holder den akkurat hva den lover. Elleve originale countrylåter i en tradisjonell stil som det virkelig smaker gull av, fra en ny artist som nærmest opererer helt i sin egen liga.
Første gangen jeg hørte om Kelsey Waldon var for et par år siden med EP’en Fixin’ It Up. Selv om det var en helt ok EP, ringte ingen varselklokker om at det skulle komme et slikt kanonalbum i framtiden. På The Goldmine har fått Waldon med seg Brett Resnick på pedalsteel. For meg er Resnick mest kjent for sin deltagelse på Caleb Groh sitt forrige album. Et album som er breddfylt med steelgitar og som fikk litt oppmerksomhet i 2012 etter at jeg skrev en liten omtale om det på No Deal Music og kåret det til årets tredje beste album det året. Resnick gjør mildt sagt en formidabel jobb på dette albumet også og for meg er Resnick, sammen med Aaron Goldstein som spiller pedalsteel for Daniel Romano, den desidert viktigste innen faget for tiden.
Albumet til Waldon kom ut i slutten av juni, jeg fikk det tilsendt i mailboksen da, lastet det ned, arkiverte det og glemte det litt ut. Sommeren kom, sommeren gikk og plutselig nå i slutten av august og i starten av september har det begynt å dukke opp en del anmeldelser og omtaler av albumet rundt forbi i verden. Det betyr som regel bare en ting, her må det være noe som skinner litt ekstra. Første ordentlige gjennomlytting kunne bekrefte det og jeg fikk den velkjente og virkelig gode følelsen av å høre et nytt album.
Det hele starter veldig så tradisjonelt med “Town Clown”, en låt som minner mye om “Okie From Muskogee”, nesten litt på grensen mye likhet, men den setter tonen for albumet. Her blir det rett og slett countryfest. Oppblomstringen av kvinnelige countryartister de siste par årene har vært ganske enorm , men svært få av de har gjort ting så tradisjonelt som Kelsey Waldon. På herresiden har vi flere som følger i fotsporene på Merle, Waylon og alle de andre, blant annet Sturgill Simpson og tidligere nevnte Daniel Romano, men altså svært få kvinner som har gjort det samme.
Låtene på The Goldmine bærer preg av oppveksten hennes i Monkey’s Eyebrow, Kentucky, en by de aller fleste, meg selv inkludert, ikke visste eksisterte før akkurat nå. Det har i følge Waldon selv vært en oppvekst preget av det virkelige livet, mye hardt arbeid og veldig mye countrymusikk. De siste fire årene har hun nå bodd og levd i Nashville og spilt på mange små og større klubber og scener, samt gitt ut en del EP’er, men historiene i låtene krysser nok sporene fra ungdomstiden i Kentucky oftere enn det voksne livet i Tennessee.
The Goldmine er et album for alle som elsker Loretta Lynn, Tammy Wynette og Dolly Parton, men det er også et album for alle som ser betydningen av countrymusikk som en følelsemessig utrykksform og en selvopplevd historiebok. Med det så mener jeg at hvis du liker låtskrivere som John Prine og Guy Clark, da er sannsynligvis også Kelsey Waldon noe for deg. Hun har hele tiden mye på hjertet angående følelser og hun skriver ofte sylskarpt om saker som livet har lært henne, slik hun for eksempel gjør i “Best Of Everything” – “My daddy’s gone to rehab, I’m just trying not to do the same”.
Kelsey Waldon har funnet sin posisjon i musikken og har meislet ut elleve steinbra låter til dette albumet. Hun synger med en troverdighet og selvsikkerhet som mange artister bare kan misunne henne. Sjekk ut videoene i bunnen av posten og kanskje spesielt versjonen hennes av “Rex’s Blues”. Sjelden har jeg likt en Townes-cover bedre enn akkurat slik Waldon gjør den.
Favorittlåter på dette albumet er nesten umulig å nevne uten å ramse opp alle sammen. Tittelsporet er en riktig perle, avslutningssporet “Getting There” er klassisk country på sitt aller beste og “Quicksand” er også en låt jeg faller ganske umiddelbart for. Samtidig som dette er et riktig så tradisjonelt countryalbum så finnes det et høydepunkt blant de elleve låtene som må vel kunne sies å være mye mer et typisk eksempel på den musikken vi vanligvis fronter her på Dust of Daylight. “High In Heels” er en av årets beste låter, sånn er det bare. Verdt pengene alene om du velger å klikke deg over til Bandcamp-siden til Waldon for å kjøpe The Goldmine der. Til det latterlige lave beløp av 10 dollar får du altså en av årets beste låter + alt det andre jeg har skrevet om dette albumet på kjøpet.
[bandcamp album=3007973185 bgcol=FFFFFF linkcol=4285BB size=venti]
[youtube]http://youtu.be/nomsM_gKE2I[/youtube]
[youtube]http://youtu.be/kAsmELnZfl4[/youtube]
