Jeg tror ikke jeg hadde turt å ta med meg Ben Miller Band som oppvarmere, slik ZZ Top har gjort rundt i USA, og nå på den pågående Europaturneen. Faren for å bli utspilt av sitt eget oppvarmingsband er overhengende.
Min gode venn T-Bone har mast siden han så disse gutta live i Austin, og som festivalband er Ben Miller Band perfekt, med sitt overraskende oppsett og sin energi. En svær tømmerhogger fra de dype skoger i Appalachiene på vaskestamp-bass, en råtass av en vokalist som også trakterer gitaren på utsøkt måte – og en rabiat villmann på trommer, vaskebrett og trombone.
På mange måter minnet eksplosjonen Ben Miller om fjorårets åpnere Larry and his Flask. Samme energi og entusiasme, og de tente ett fullpakket Magic Mirrors med sine elleville kombinasjoner. Trommisen var et logistikkmessig mareritt, der han vekslet mellom trommer, to mikrofoner, elektrisk vaskebrett, Freddy Krüeger hansker, ekstra hi-hat som måtte byttes hver gang vaskebrettet kom frem, og en trombone.
Og du har ikke levd før du har hørt elektrisk vaskebrett i kombinasjon med wahwahpedal. Vaskebrettvirtuos Doug Dicharry har spilt i alt fra korps til punk, ska og prog-band opp gjennom oppveksten, og er helt unik i såvel spillestil som instrumentvalg.
Ben Millers deltablues med tilhørende særegne arrangementer overrasket nok flesteparten av publikum med sitt elleville show. Dette var en av de perlene av “små”-konserter som er så unikt med Bergenfest.