Blue Rodeo – In Our Nature

Det er lite jeg gleder meg mer til i denne verden enn nye plater fra Blue Rodeo. Forventningene var ekstra høye denne gangen, da forutsetningene var lagt til rette for en slags oppfølger til mesterstykket Five Days In July.

På grunn av Keelors tinnitus så kan han ikke lengre spille elektrisk gitar, og Blue Rodeo ble tvunget til å tenke nytt både livemessig og i studio. Keelor innså at han ikek ville kune bidra på vanlig måte i deres studio i Toronto,og samlet derfor bandet på Greg Keelors farm utenfor Ontario, akkurat slik de gjorde under innspillingen av Five Days in July for 20 år siden.

Innspillingen ble ikke helt det de hadde planlagt. Planen om å sitte i en sirkel og skrive og spille inn låter sprakk i det en kreativ bølge traff dem og låskrivingen antok nye høyder. Produksjonen ble mer omfattende enn planlagt, og de enkelte musikerne inntok hvert sitt rom i huset – der de jobbet med sine deler separat og sammen.

Og resultatet ble In Our Nature. Nok en ypperlig plate fra det beste bandet Canada har produsert siden The Band.

På sedvanlig vis veksler Jim Cuddy og Greg Keelor på å synge annehver låt, men til tross for de to frontfigurenes ytterst forskjellige måter å skrive på – spesielt innholdsmessig, og ikke minst forskjellen på Cuddys Country-crooner-stemme, og Keelors litt raspete singer/songwriter-stemme, så sitter alt perfekt innenfor Blue Rodeo boksen. Vekslingen og innholdet gjør at dette aldri blir kjedelig eller forutsigbart, det er stadig innhold å gripe tak i og tekster å dykke ned i. Spesielt Keelor skriver gnistrende om de dystre ting i verden, mens Cuddy tar seg av kjærlighet og lengsel. Slik det alltid har vært i Blue Rodeo.

Først og fremst er dette forbasket fint. Det er country, og det er rock, og det er pop, og det er Americana – eller Canadiana ?

Blue Rodeo låter mer komfortable enn på mange år, og bandet virker å ha en mye bedre med seg selv i ny sammensetning. Som Cuddy selv uttaler så har de “hatt en del vanskelige medlemmer opp gjennom årene”. Slik er det altså ikke nå, og det gjenspeiles i musikken deres.

Keelor uttaler at platen har fått akkurat den lyden de jaktet på, litt “Woolly and comfortable”, som han kaller det. Og det er rett og slett en utrolig hyggelig plate å sette på. Du kan høre at bandet har sittet med et smil om munnen når de har spilt inn In Our Nature.

Åpningslåten “New Morning Sun” er en typisk Rodeo-låt, som garantert vil bli en ny klassiker. “Tell Me Again” har blitt en svingende countrylåt som låter akkurat slik vi forventer fra Blue Rodeo. Keelors “Wondering” låter intenst og direkte, og hadde passet perfekt inn et sted på seint 60-tall, med sitt suggerende el-piano og Keelors flytende stemme.

Det er Keelor som skinner på denne platen. Hans låter har ofte blitt oversett til fordel for Cuddys mer fengende låter – men på denne platen er Keelors “Paradise” og den Neil Youngske “Mattawa” platens klart sterkeste spor. Og selv om ingen av låtene nærmer seg klassikeren “Five Days In May” – som tross alt er en av verdens beste låter, så er det et imponerende nivå fra et band som har hold på i så mange år. De levérer aldri noe tilsjasket graps som er kjapt unnagjort for å få nok en plate på markedet – men det å hele tiden klare å hevde seg med så sterke låter som de gjør, etter så mange år, det står det enorm respekt av.

Lytt til “Paradise”:
[media id=890 width=650 height=20]

Og til “Tell Me Again”:
[media id=889 width=650 height=20]

Platen finner du på Spotify, og på vinyl (og cd) hos Bluerodeo.com