Det er lite jeg gleder meg mer til i denne verden enn nye plater fra Blue Rodeo. Forventningene var ekstra høye denne gangen, da forutsetningene var lagt til rette for en slags oppfølger til mesterstykket Five Days In July.

På grunn av Keelors tinnitus så kan han ikke lengre spille elektrisk gitar, og Blue Rodeo ble tvunget til å tenke nytt både livemessig og i studio. Keelor innså at han ikek ville kune bidra på vanlig måte i deres studio i Toronto,og samlet derfor bandet på Greg Keelors farm utenfor Ontario, akkurat slik de gjorde under innspillingen av Five Days in July for 20 år siden.

Innspillingen ble ikke helt det de hadde planlagt. Planen om å sitte i en sirkel og skrive og spille inn låter sprakk i det en kreativ bølge traff dem og låskrivingen antok nye høyder. Produksjonen ble mer omfattende enn planlagt, og de enkelte musikerne inntok hvert sitt rom i huset – der de jobbet med sine deler separat og sammen.

Og resultatet ble In Our Nature. Nok en ypperlig plate fra det beste bandet Canada har produsert siden The Band.

På sedvanlig vis veksler Jim Cuddy og Greg Keelor på å synge annehver låt, men til tross for de to frontfigurenes ytterst forskjellige måter å skrive på – spesielt innholdsmessig, og ikke minst forskjellen på Cuddys Country-crooner-stemme, og Keelors litt raspete singer/songwriter-stemme, så sitter alt perfekt innenfor Blue Rodeo boksen. Vekslingen og innholdet gjør at dette aldri blir kjedelig eller forutsigbart, det er stadig innhold å gripe tak i og tekster å dykke ned i. Spesielt Keelor skriver gnistrende om de dystre ting i verden, mens Cuddy tar seg av kjærlighet og lengsel. Slik det alltid har vært i Blue Rodeo.

Først og fremst er dette forbasket fint. Det er country, og det er rock, og det er pop, og det er Americana – eller Canadiana ?

Blue Rodeo låter mer komfortable enn på mange år, og bandet virker å ha en mye bedre med seg selv i ny sammensetning. Som Cuddy selv uttaler så har de «hatt en del vanskelige medlemmer opp gjennom årene». Slik er det altså ikke nå, og det gjenspeiles i musikken deres.

Keelor uttaler at platen har fått akkurat den lyden de jaktet på, litt «Woolly and comfortable», som han kaller det. Og det er rett og slett en utrolig hyggelig plate å sette på. Du kan høre at bandet har sittet med et smil om munnen når de har spilt inn In Our Nature.

Åpningslåten «New Morning Sun» er en typisk Rodeo-låt, som garantert vil bli en ny klassiker. «Tell Me Again» har blitt en svingende countrylåt som låter akkurat slik vi forventer fra Blue Rodeo. Keelors «Wondering» låter intenst og direkte, og hadde passet perfekt inn et sted på seint 60-tall, med sitt suggerende el-piano og Keelors flytende stemme.

Det er Keelor som skinner på denne platen. Hans låter har ofte blitt oversett til fordel for Cuddys mer fengende låter – men på denne platen er Keelors «Paradise» og den Neil Youngske «Mattawa» platens klart sterkeste spor. Og selv om ingen av låtene nærmer seg klassikeren «Five Days In May» – som tross alt er en av verdens beste låter, så er det et imponerende nivå fra et band som har hold på i så mange år. De levérer aldri noe tilsjasket graps som er kjapt unnagjort for å få nok en plate på markedet – men det å hele tiden klare å hevde seg med så sterke låter som de gjør, etter så mange år, det står det enorm respekt av.

Lytt til «Paradise»:

Get the Flash Player to see the wordTube Media Player.

Og til «Tell Me Again»:

Get the Flash Player to see the wordTube Media Player.

Platen finner du på Spotify, og på vinyl (og cd) hos Bluerodeo.com

Forrige artikkelAdventskalender 2013: 16. desember: Alexander Lindbäck
Neste artikkelAdventskalender 2013: 17. desember: Dave Coleman
Jeg mener at livet er for kort til å høre på dårlig musikk. Og vil heller anbefale GOD musikk, og har som mål å anmelde musikk jeg LIKER, istedenfor å skrive slakteanmeldelser for å få ut innestengt aggresjon over egen utilstrekkelighet. Noenlunde fast plass på spillelista: Elvis, Bob Dylan, Neil Young, Reckless Kelly, The Rainmakers, American Aquarium, Sons of Bill, Lars Winnerbäck, Tom Petty, Todd Snider, Son Volt, Ryan Adams, Drive-By Truckers... Topp 3 på spillelista: Bob Dylan, Elvis, Lars Winnerbäck. Faller alltid tilbake på disse når jeg går lei av å prøve å finne diamantene i kullbingen. Noen favorittskiver: Son Volt - Trace Bob Dylan - Blood On The Tracks Neil Young - Ragged Glory Lars Winnerbäck - Södermarken Chip Robinson - Mylow Kasey Anderson - Nowhere Nights Paul Simon - Graceland Drive-By Truckers - Dirty South Ryan Adams - 48Hours The Backsliders - Throwin' Rocks At The Moon

3 COMMENTS

  1. Noe må man jo fylle hjernen med, og du kunne fylt det med mye verre ting enn dette 🙂

    Skal holde utkikk etter London-konserter, og prøve å påvirke Pstereo-festivalen er i Trondheim. De har jo hatt endel country-artister her tidligere, så muligens det er et ørlite håp der ute en plass.

    Dette er totalt sett Greg Keelors beste bidrag på et Blue Rodeo-album noen gang. Men Jim Cuddy gjør det veldig bra på både «New Morning Sun», «Over Me», «When the Truth Comes out» og «You should Know», og hans bidrag skal bør ikke undervurderes. Av Greg Keelors bidrag vil jeg spesielt trekke fram «Wondering», «In the Darkness», «Paradise» og «Out of the Blue», fantastiske låter. Sammen skaper de en veldig god balanse, og vi ender opp med et album som vokser ved hver gjennomlytting.

  2. Enig med anmelderen, dette er en av de beste platene til Blue Rodeo noensinne.
    Five days in May er selvfølgelig på toppen.
    In our Nature kniper andreplassen foran Tremolo.

    Vet du, Rune, om Blue Rodeo noen gang har hatt konsert i Norge, eller mot formodning planlegger noe slikt her eller i andre skandinaviske land?

    • «Dessverre» vet jeg jo det. Siden jeg har hodet fullt av unyttig informasjon istedenfor noe matnyttig…

      De har spilt i Norge flere ganger. På Down On The Farm, på Cruise Café i Oslo og på Garage i Bergen.

      Jeg snakket hardt til Jim Cuddy da jeg traff ham i London for noen år siden, og han lovet dyrt og hellig at de ville prioritere en invitasjon fra Norge hvis den kom…
      Men musikkbransjen i dag har blitt sånn at uten et pågående bookingbyrå, så blir det ingen konserter. Så her må man pushe sine lokale konsertarrangører – kanskje de fisker tak i dem før vi aner.
      Når DET er sagt, så besøker de ofte London. Og det er billigere å gå på konsert i London enn i Norge 😉

      (Ellers takk for støtte ang. platen. Jeg har blitt ENDA mer glad i den siden jeg skrev anmeldelsen, og er enda klarer på at dette helt og holdent er Greg Keelors skive!)

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here